Blar i NIVA Open Access Archive på forfatter "Holtan, G."
-
Avrenning fra jordbruksområder i Maridalen 1989-1991
Holtan, G.; Holtan, H. (NIVA-rapport;2839, Research report, 1993)I perioden 1989-1991 foretok NIVA en enkel undersøkelse av mulig avrenning til Maridalsvatnet fra omkringliggende jordbruksområder via Skjerven- og Lautabekk. Jordbruksdriften i Maridalen er modernisert i tråd med den ... -
Avrenning fra jordbruksområder i Maridalen. Årsrapport 1989
Holtan, G.; Holtan, H. (NIVA-rapport;2496, Research report, 1990)I perioden april til utgangen av november 1989 foretok NIVA en enkel undersøkelse av mulig avrenning til Maridalsvatnet fra omkringliggende jordbruksområder via Skjerven- og Lautabekken. Jordbruksdriften i Maridalen er ... -
Avrenning fra jordbruksområder i Maridalen. Årsrapport 1990
Holtan, G.; Holtan, H. (NIVA-rapport;2663, Research report, 1991)Som i 1989 foretok NIVA i vår- og sommermånedene 1990 en enkel undersøkelse til Maridalsvatnet fra omkringliggende jordbruksområder via Skjerven- og Lautabekk. Jordbruksdriften i Maridalen er modernisert i tråd med den ... -
Befaringsundersøkelse av Vikevatnet og Storelva i Harstad kommune 1990
Holtan, G.; Brettum, P.; Bækken, T.; Romstad, R. (NIVA-rapport;2609, Research report, 1991)Det ble i august 1990 foretatt en enkel befaringsundersøkelse av Vikevatnet og Storelva i Harstad kommune. - Analyseresultatene viser at vannet er basisk (ph>7) og har et høyt innhold av salter.- Dette både pga den kalkrike ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva
Berge, D.; Lien, L.; Holtan, G.; Tjomsland, T.; Sælthun, N.R. (NIVA-rapport;4507, Research report, 2002)Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil ikke medføre problemer med tanke på å oppdrettholde minstevannføring (1,3 m³/s) i Vestfosselva. Periodene med minstevannføring om sommeren vil ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva
Berge, D.; Lien, L.; Holtan, G.; Tjomsland, T.; Sælthun, N.R. (NIVA-rapport;4146, Research report, 1999)Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil, med unntak av for kraftproduksjon, ikke medføre merkbar reduksjon av vannføringen i Vestfosselva. Antallet nedpendlinger til minstevannføring ... -
Elsvasselva og Sirijordelva i Hattfjelldal 1998 Ny tilstandsvurdering og oppdatert forurensningsregnskap
Holtan, G.; Borgvang, S. (NIVA-rapport;4045, Research report, 1999)Rapporten presenterer og vurderer analyseresultater fra Elsvasselva og Sirijordelva i Hattfjelldal for årene 1988, 1989, 1995 og 1998. Ifølge resultatene (medianverdier) fra undersøkelsesperioden 1988-1998 kan vannkvaliteten ... -
Elsvasselva og Sirijordelva i Hattfjelldal. Tilstandsvurdering og foruresningsregnskap. (Water quality and sources of pollution in River Elsvasselva and Sirijordelva in Nordland county)
Faafeng, B.; Holtan, G. (NIVA-rapport;3549, Research report, 1996)Til tross for at omlag 70% av øvre deler av nedbørfeltet til Elsvasselva er overført til annet vassdrag for kraftproduksjon, er vannkvaliteten god nedstrøms Elsvatnet bortsett fra den siste strekningen før samløpet med ... -
En vurdering av muligheten for å fremskaffe datasett med månedsmidler for tilførsler til marine områder (Skagerrak). Forprosjekt
Holtan, G.; Hopen, T.; Tjomsland, T. (NIVA-rapport;3183, Research report, 1995)Et "foreløpig" datasett med månedsvise tilførsler av næringssalter (mengder) til Skagerrakkysten er utarbeidet for de fem hovedelvene (Glomma, Drammenselva, Numedalslågen, Skienselva og Otra). Målte parametre (næringssalter) ... -
Engeråa - Engeren Resipientundersøkelse 1977-1978
Holtan, G.; Brettum, P.; Lindstrøm, E.-A. (NIVA-rapport;1116, Research report, 1979)Det er foretatt en enkel undersøkelse av Engerenvassdraget i 1977- 1978. Vannkvaliteten var tydelig preget av forurensningstilførsler fra nedbørfeltet. Utvasking av gjødsel fra jordbruksområder, særlig om våren, kan fremheves ... -
Eutrofisituasjonen i Ytre Oslofjord. Delprosjekt 3.1: Forurensningstilførsler til Ytre Oslofjord
Ibrekk, H.O.; Holtan, G. (NIVA-rapport;2146, Research report, 1988)Forurensningstilførsler til Ytre Oslofjord er beregnet. Rapporten har anslått totale tilførsler av fosfor(P), nitrogen(N) og organisk stoff. Utslipp av miljøgifter er også angitt der det foreligger opplysninger. Beregningene ... -
Eutrofisituasjonen i Ytre Oslofjord. Delprosjekt 4.4 a: Studier av eldre data. Teoretisk beregning av næringstilførsler til Ytre Oslofjord omkring 1910
Holtan, G.; Magnusson, J. (NIVA-rapport;2381, Research report, 1989)Forurensningstilførslen til Ytre Oslofjord omkring 1910 var begrenset. Rapporten har anslått totale tilførsler av fosfor (P), nitrogen (N) og organisk stoff fra befolkning, diverse jordbruksvirksomhet, nedbør og naturlig ... -
Farstad- og Lilandsvassdragene i Vestvågøy kommune. Karakterisering av vannkvaliteten og tiltaksplan mot forurensninger
Brettum, P.; Faafeng, B.; Hessen, D.; Holtan, G. (NIVA-rapport;2911, Research report, 1993)Farstad- og Lilandsvassdragene i Vesvågøy kommune er betydelig forurenset av plantenæringsstoffet fosfor og av tarmbakterier. Årsakene er avrenning fra husdyrgjødsel og silopressaft og utslipp av urenset kloakkvann. ... -
Flommen på Østlandet mai/juni 1995. Effekten på vannkvaliteten i Glomma og Drammenselva. (Flooding of South-Eastern rivers in Norway during spring 1995. Effects on the water quality of river Glomma and river Drammenselva)
Holtan, H.; Holtan, G. (NIVA-rapport;3437, Research report, 1996)Rapporten presenterer resultater fra en intensivundersøkelse av vannkvaliteten i Glomma (Sarpsfoss) og Drammenselva (Gamle Mjøndalen bro) i forbindelse med storflommen på Østlandet i mai/juni 1995. For Glomma viser resultatene ... -
Flommen på Østlandet våren 1995. Sammenstilling av NIVAs undersøkelser med spesiell vekt på måleprogrammet i Glomma og Vorma
Faafeng, B.; Berge, J.A.; Bjerkeng, B.; Helland, A.; Holtan, H.; Holtan, G.; Kjellberg, G.; Källqvist, T.; Moy, F.; Skulberg, O.; Sørensen, K.; Walday, M. (NIVA-rapport;3480, Research report, 1996)Rapporten presenterer de viktigste resultatene fra NIVAs undersøkelser i forbindelse med flommen på Østlandet i 1995. Undersøkelsene omfattet Gudbrandsdalslågen, Gausa, Mjøsa, Vorma, Glomma, Hvalerområdet og ytre Oslofjord. ... -
Forundersøkelser i Orrevassdraget 1979-1980
Holtan, G.; Brettum, P.; Holmen, S.A. (NIVA-rapport;1318, Research report, 1981)Det er i 1979 og 1980 blitt foretatt en enkel undersøkelse av innsjøene i Orrevassdraget. Formålet var å bli bedre kjent med forurensningssituasjonen som er knyttet til vassdraget, og på dette grunnlag utarbeide program ... -
Forurensningsprognose for Indre Oslofjord
Baalsrud, K.; Holtan, G. (NIVA-rapport;1962, Research report, 1987)Det er laget en prognose for forurensningstilførsler og forurensningsvirkninger for Indre Oslofjord frem til år 2000. Prognosen bygger på situasjonen i 1985/86. Det er tatt utgangspunkt i forventet utvikling av befolkning, ... -
Forurensningstilførsler og vannkvalitet i 4 innsjøer på Dønna i Nordland
Faafeng, B.; Brettum, P.; Holtan, G.; Mjelde, M. (NIVA-rapport;3069, Research report, 1994)Vannkvaliteten i fire innsjøer på Dønna er "dårlig" eller "meget dårlig" i følge SFTs vurderingssystem for ferskvann. Den viktigste årsaken er tilførsler av fosfor og nitrogen pga. utilfredsstillende lagring og spredning ... -
Glåma i Hedmark. Delrapport om innsjøer. Undersøkelser i tidsrommet 1978-1980
Holtan, H.; Brettum, P.; Hals, B.; Holtan, G. (NIVA-rapport;1397, Research report, 1982)I treårsperioden 1978, 1979 og 1980 ble det gjennomført en undersøkelse av 9 innsjøer i/langs Glåmavassdraget, nemlig Rien, Aursunden, Feragen, Femunden, Savalen, Atnasjøen, Storsjøen i Rendal, Ossjøen og Storsjøen i Odal. ... -
Kartlegging av metoder for måling og beregning av tilførsler i vassdrag i Norden
Holtan, G.; Holtan, H. (NIVA-rapport;2896, Research report, 1993)Rapporten omhandler analyseparametre, metoder og bearbeidingspraksis som anvendes ved overvåking av vassdrag i de nordiske land. Det blir også gitt en kort beskrivelse av naturforhold, klima og variasjoner i avrenning.