Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorÅtland, Å.nb_NO
dc.contributor.authorKvellestad, Agnarnb_NO
dc.contributor.authorLindstrøm, E.-A.nb_NO
dc.contributor.authorPedersen, Helge B.nb_NO
dc.contributor.authorRaddum, Gunnar G.nb_NO
dc.contributor.authorSalbu, Britnb_NO
dc.contributor.authorTeien, Hans Christiannb_NO
dc.contributor.otherÅtland, Å. - Project managernb_NO
dc.coverage.spatialAkershusnb_NO
dc.coverage.spatialHordaland/akershusnb_NO
dc.coverage.temporal1997nb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:42:36Z
dc.date.available2014-08-01T10:42:36Z
dc.date.issued1998nb_NO
dc.identifier3896nb_NO
dc.identifier.isbn82-577-3842-9nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/210020
dc.description.abstractFeltforsøk med dosering av flytende silikat-lut som et alternativ til kalking har tidligere vært utprøvd i Tangedalselva. Med tanke på videre bruk av silikat i naturen var det viktig å få undersøkt hvorvidt dosering av silikat kunne ha uønskede negative sideeffekter på den naturlige fauna og flora i et elvesystem. Prosjektet i Tangedalselva i 1997 hadde derfor som målsetning, i tillegg til de kjemiske studiene, å undersøke effektene av silikatdosering på villfisken i elva (aure), på bunndyrsamfunnet, og på artssammensetning og mengde av påvekstalger. Når det gjelder prosjektet med bruk av fast silikat i Aurtjernbekken i Akershus, hadde det sin bakgrunn i behovet for nye metoder for avsyring av bekkesystemer. Resultatene fra Tangedalselva var lovende, og viste ingen klare negative effekter på noen av organismegruppene som ble undersøkt. Eksponeringsforsøk med den sensitive døgnfluarten Baetis rhodani viste sterkt redusert dødelighet i silikatbehandlet vann. De kjemiske studiene viste at en dose på mellom 0,6 og 2 mg SiO2 pr. liter var nødvendig for å redusere konsentrasjonen av Ali i Tangedalselva. Forsøkene med fast silikat i Aurtjernbekken var mindre lovende, og viste minimale effekter av utlegging av fast silikat både på aluminiumskjemien og på aure eksponert i bur. Lav løselighet på silikatklumpene er den sannsynlige årsaken til dettenb_NO
dc.description.sponsorshipDirektoratet for naturforvaltning (DN) Fylkesmannen i Akershus Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen Akzo-pq Silicanb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;3896nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjectsur nedbørnb_NO
dc.titleBruk av silikat som alternativ til kalking - feltforsøk med flytende og fast silikat i 1997nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber59nb_NO
dc.subject.keywordsurt vannnb_NO
dc.subject.keywordnøytraliseringnb_NO
dc.subject.keywordsilikatnb_NO
dc.subject.keywordaurenb_NO
dc.subject.keywordacidnb_NO
dc.subject.keywordwaternb_NO
dc.subject.keywordneutralizationnb_NO
dc.subject.keywordsilicatenb_NO
dc.subject.keywordbrownnb_NO
dc.subject.keywordtroutnb_NO
dc.relation.projectO-97155nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge