dc.contributor.author | Løvik, J. | nb_NO |
dc.contributor.author | Kjellberg, G. | nb_NO |
dc.contributor.other | Løvik, J. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Oppland | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:46:54Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:46:54Z | |
dc.date.issued | 2002 | nb_NO |
dc.identifier | 4482 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4130-2 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/211565 | |
dc.description | Årsliste 2002 | nb_NO |
dc.description.abstract | Rapporten gir en beskrivelse av vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter i Vangsmjøsa, Øyangen og Strondafjorden samt i Åbjøravassdraget. Den oppsummerer også tidsutviklingen i vannkvaliteten fra 1980-tallet til 2001. Ut fra sesongmiddelverdiene av næringssalter og klorofyll-a kan Vangsmjøsa og Øyangen betegnes som næringsfattige innsjøer. Vannkvaliteten var meget god i vekstsesongen. Det ble ikke påvist fersk fekal forurensning i Vangsmjøsas øvre vannlag, men i Øyangen ble det påvist moderate mengder termotolerante koliforme bakterier og en økning i konsentrasjonen av organisk stoff på høsten. Årsaken var muligens påvirkning fra utslippet til Beito renseanlegg. Vannkvaliteten i Strondafjorden har stort sett vært god de siste 7-8 årene med hensyn til næringssalter, algemengder og tarmbakterier. Dette var også situasjonen i størstedelen av vekstsesongen 2001. Oppblomstringer av gullalgen Uroglena americana og kiselalgen Asterionella formosa i september-oktober tydet imidlertid på en økt tilgang på næringssalter sammenlignet med det som har vært vanlig de siste årene. Dette sammen med resultatene fra overvåkingen i perioden 1984-93 viser at små økninger i tilførslene av næringssalter i kombinasjon med pent og varmt vær lett kan føre til algeoppblomstringer og dermed problemer for brukerne av innsjøen. Åbjøravassdraget med tilløpselver hadde i hovedsak rentvannskarakter og en akseptabel tilstand ved undersøkelsen i 2001, men deler av vassdraget er sterkt preget av vassdragsreguleringer. Dette gav seg utslag i redusert mengde og artsmangfold av bunndyr på visse strekninger. Noen av småbekkene var moderat til markert påvirket av jordpartikler, næringssalter og/eller lettnedbrytbart organisk stoff fra jordbruk eller lekkasjer/utsig av kloakk. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Kommunene Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;4482 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | biomangfold og eutrofiering - ferskvann | nb_NO |
dc.title | Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i Begna-/Øystre Slidre-vassdraget i 2001 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 43 | nb_NO |
dc.subject.keyword | vannkvalitet | nb_NO |
dc.subject.keyword | biologisk mangfold | nb_NO |
dc.subject.keyword | water quality | nb_NO |
dc.subject.keyword | aquatic | nb_NO |
dc.subject.keyword | biota | nb_NO |
dc.relation.project | O-21143 | nb_NO |