Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLøvik, J.nb_NO
dc.contributor.authorKjellberg, G.nb_NO
dc.contributor.authorBrettum, P.nb_NO
dc.contributor.otherLøvik, J. - Project managernb_NO
dc.coverage.spatialOpplandnb_NO
dc.coverage.temporal2001-2004nb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:49:23Z
dc.date.available2014-08-01T10:49:23Z
dc.date.issued2005nb_NO
dc.identifier4957nb_NO
dc.identifier.isbn82-577-4651-7nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/212736
dc.descriptionÅrsliste 2005nb_NO
dc.description.abstractDokkfløymagasinet kan betegnes som en næringsfattig innsjø med meget god vannkvalitet, lave konsentrasjoner av fosfor og nitrogen og små algemengder. Utviklingen i vannkvaliteten siden 1990-tallet tyder på at det ikke lenger vaskes ut så mye næringssalter og organisk materiale fra de neddemte områdene i Dokkfløymagasinet, dvs. at reguleringseffekten er over. Størstedelen av Dokka- og Etna- vassdraget i Nordre Land kommune var lite påvirket av næringssalter og lettnedbrytbart organisk stoff. Nedre del av Dokka var imidlertid klart mer påvirket, spesielt på en strekning like nedstrøms Dokka renseanlegg. Pussrudelva nedenfor utløpet fra Elverum renseanlegg var sterkt forurenset. Vannkvaliteten i Flubergfjorden har vært god i de siste 6-7 årene. Algemengdene har vært lave, og mengden tarmbakterier har også vært lav i de siste 3-4 årene. Vannkvaliteten har blitt bedre i den senere årene, men situasjonen på 1990-tallet viser at denne delen av Randsfjorden kan være sårbar for tilførsler av næringssalter og fekale forurensninger fra landbruk og befolkning. På hovedstasjonen har situasjonen i hovedsak vært stabil og god med hensyn til algemengder og algesamfunnets sammensetning i de årene vi har observasjoner fra. Vannkvaliteten kan betegnes som meget god med hensyn til konsentrasjoner av fosfor, algemengder og hygienisk/-bakteriologiske forhold i 2003 og 2004. Tendensen til økte algemengder og en økende andel kiselalger, som ble observert i 2000-2001, fortsatte ikke i 2002-2004. Siktedypet ble redusert med ca. 2,5 m (sesongmiddel) på hovedstasjonen i perioden 1992-2001, vesentlig på grunn av økende konsentrasjoner av humussyrer.nb_NO
dc.description.sponsorshipOppland Energinb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;4957nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjectbiomangfold og eutrofiering - ferskvannnb_NO
dc.titleOvervåking av vannkvalitet og biologiske forhold i Randsfjorden med tilløpselver. Samlerapport for 2001-2004nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber54nb_NO
dc.subject.keywordforurensningsovervåkingnb_NO
dc.subject.keywordvannkvalitetnb_NO
dc.subject.keywordpollution monitoringnb_NO
dc.subject.keywordwater qualitynb_NO
dc.relation.projectO-21137nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge