Utredning av forhold knyttet til gruveavrenning fra Sulitjelma-feltene: Tålegrenser for ferskvannsfisk, effekter på marint miljø, samt bruksmønster og holdninger til området hos lokalbefolkningen

Abstract

Pågående overvåkning og tidligere biologiske undersøkelser av gruveavrenning fra Sulitjelma har hatt fokus på øvre del av vassdraget og biologiske forhold i ferskvann. Tilleggsutredningen i 2011 skulle i tillegg til videreutvikling av metoder for fastsettelse av grenseverdier for ferskvannsfisk også dokumentere miljøtilstanden i marint miljø nær tilførselspunktet og gjennomføre en brukerundersøkelse vedrørende arealbruk og holdninger i lokalbefolkningen. Bruk av kjemiske modeller og passive prøvetakere i ferskvann ga resultater som bidrar til økt forståelse av den øvrige vannkjemiens betydning, biotilgjengelige metaller og fisks tålegrenser for belastning. Situasjonen høsten 2011, der høye metallkonsentrasjoner i vannet kan ha gitt effekter på fisk, ble godt beskrevet. Effekten på marint miljø må betraktes som lokal, da kun sedimenter nært tilførselspunktet ble dokumentert påvirket av kobber i et omfang som ga moderat miljøtilstand. Fisk og skalldyr, med unntak av bly i lever av flatfisk, hadde ikke nivåer som overskred kostholdsråd eller omsetningsgrenser for humant konsum. Brukerundersøkelsen avdekket at øvre del av området (Langvatnet) var svært lite brukt, mens bruken tiltok nedover i vassdraget. Brukerne var skeptiske til å spise fisk fra øvre deler av vassdraget, mens dette i mindre grad var tilfellet i nedre deler. Nasjonale myndigheter tilskrives ansvaret for forurensningssituasjonen, og brukerne oppfatter ikke opprydningstiltakene gjennomført til nå som gode nok. Manglende informasjon både om gjennomførte tiltak og dagens miljøsituasjon påpekes av flere brukere.