Overvåking av ål i Storelva og evaluering av tiltak for nedvandring forbi Fosstveit kraftverk. Resultater fra undersøkelser i 2012

Abstract

Ålebestanden i Europa er i nedgang og truet av flere påvirkningsfaktorer. Det ble i 2010 igangsatt overvåking og undersøkelser av ål i Storelva, Tvedestrand, for å få kunnskap om miljøgifter, ålens svømmeblæremark, mengde ål og tiltak for å lede ål levende forbi kraftverk. I 2012 har fokus vært på fangst av nedvandrende ål og oppvandrende gulål, samt på atferd og tiltak ved kraftverket med spesiell fokus på nedvandrende blankål. Ål vandret ned vassdraget med en hastighet på 0,01 m/s ved lavvannføring og 0,3 m/s ved flom. Ålen vandret på nattestid når det var lavvannføring, men hele døgnet under flommen. Det oppvandret færre gulål ål i 2012 enn i 2011 til tross for at fangstinnsatsen var større. Sideløpet som ble etablert i kraftverksdammen i 2010 og modifisert i 2011, avledet betydelige mengder nedvandrende ål i 2012. Når forholdet mellom vannføring i sideløpet og vannføring gjennom turbinløpet (Qb/Qt) > 0,04 ble det ikke påvist død ål nedstrøms kraftverket. Samtidig ble det fanget 151 ål som hadde vandret ned gjennom sideløpet. Når Qb/Qt) < 0,02 ble det påvist 88 døde ål nedstrøms kraftverket og 74 ål som hadde vandret ned gjennom sideløpet. Det var altså mulig å få ål til å finne og benytte sideløpet i stedet for å vandre inn i kraftverksinntaket og gjennom turbinen, men andelen ål som benyttet det trygge sideløpet ser ut til å være avhengig av hvor mye vann som renner gjennom sideløpet i forhold til gjennom turbinen. Resultatet er i tråd med tilsvarende undersøkelser i Frankrike. Mer kunnskap om ålens atferd oppstrøms sideløpet og bruk av sideløpet kan bidra til å optimalisere tiltaket ytterligere, og det kan ha overføringsverdi til andre lignende kraftverk.