Overvåking av vassdrag i forbindelse med larvikittbrudd i Larvik-området. Resultater begroingsalger og bunndyr 2015.

Abstract

I henhold til vilkår i tillatelsene til larvikittbruddene Klåstad, Krukåsen og Saga Pearl samt Brattås deponi er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram for å kunne avdekke eventuelle effekter av utslipp til resipienter i avrenningsområdet. På denne bakgrunn har NIVA i 2015 undersøkt resipienter i de aktuelle områdene for å kartlegge mulige påvirkninger fra steinbruddene på begroingsalger, heterotrof begroing og bunndyr. Resultatene viser at det kun er avrenningsbekken fra Krukåsen (Krukåsen 1) som når miljømålet om god eller svært god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Innsjølokaliteten Saga Pearl 3 i Messingvika oppnår moderat tilstand mens de resterende lokalitetene oppnår dårlig eller svært dårlig tilstand. Det var ikke mulig å tilstandsklassifisere Brattås 1, Brattås 4 og Klåstad 79. Andelen filtrerende bunndyr var lavere på stasjoner som var påvirket av steinindustrien sammenliknet med referansestasjonene, noe som indikerer at det finpartikulære materialet som transporteres ut fra steinbruddene har en negativ påvirkning på denne gruppen bunnlevende organismer. Da mange av bekkene i denne undersøkelsen er veldig små, med tidvis uttørring og med lite biologisk innhold uansett belastning, bør det vurderes hvorvidt man skal fortsette å benytte begroingsalger og bunndyr som biologiske kvalitetselementer i de mest påvirkede lokalitetene.

According to the permissions of the various larvikite quarries and landfills in Larvik, these industries must develop monitoring programs and comply with these to assess the effects of their emissions to the recipient water bodies. The purpose of this project has been to map the effects of emissions from the stone industry in 2015 on benthic algae, heterotrophic organisms and macroinvertebrates in recipients around Krukåsen, Klåstad and Saga Pearl quarries and Brattås landfill, according to the respective monitoring programs. The recipients are spatially compared with selected reference sites and the results are temporally compared with similar studies from 2014.