Overvåking og kartlegging av fremmed ferskvannsfisk ved bruk av miljø-DNA

Abstract

Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet og målsetningen var å utvikle og teste ut et system for bruk av miljø-DNA som supplerende verktøy i overvåkning og kartlegging av fremmed ferskvannsfisk for forvaltningen. Vi har testet ulike eksisterende metodikk for feltarbeid, prøvetaking og molekylære protokoller og forenklet disse der dette har vært mulig. I denne rapporten sammenfatter vi erfaringene gjort i alle deler av prosessen, fra felt til ferdig data, og gir anbefalinger om prioriteringer og veien videre for perfeksjonering av dette potensielt viktige verktøyet for miljøforvaltningen. Det er ikke gjennomført omfattende feltprøvetakning i dette prosjektet. Eksisterende prøvetakningsprotokoll for bruk av Sterivex-filter er blitt forenklet ved at filtreringen gjøres i felt og filteret fikseres på ATL-buffer og oppbevares i romtemperatur. Denne behandlingen av filtrene ser ut til å medføre et visst tap av DNA, men er samtidig en betydelig forenkling for prøvetaker ved at man kan unngå å ta med tørris i felt. Videre har vi benyttet en ny qPCR polymerase, noe som ser ut til å minimere påvirkningen av inhibitorer i miljø-DNA. Eksisterende qPCR markører for gjedde, abbor, ørekyt, karuss, mort, karpe, regnbueørret og pukkellaks er blitt validert og testet på miljø-DNA. Det ble gjennomført en modifisering av markøren for karpe for å eliminere «støy» i qPCR reaksjonen. Vi kunne ikke påvise ørekyt fra noen lokaliteter, men vi mener dette var reelle negative prøver og ikke reflekterer svakheter ved markøren. Tidligere benyttet markør for bekkerøye viste seg ikke å fungere, og det foreligger derfor ikke resultater for denne arten. Resultatene for pukkellaks var særs gode, og vi hadde tydelig deteksjon av arten fra alle prøvetatte elver i Finnmark. Det har blitt utviklet nye qPCR markører for sørv, suter og solabbor. Ved videre utvikling av metodikk bør det legges vekt på prøvetaking på optimal tid på året (for eksempel gytetid), og det bør også undersøkes hvorvidt prøvetaking bør skje i habitater knyttet til arten som skal kartlegges. Videre vil innsjøens hydrologi påvirke hvor robuste resultater som kan ventes. Våre resultater har understreket viktigheten av at alle protokoller for nye arter må utvikles og optimaliseres individuelt, der det tas hensyn til målartens biologi og økologi. Artsspesifikke markører har i hovedsak blitt testet på miljø-DNA fra lokaliteter med kjent forekomst av målartene. Dette ble gjort for å validere metodikken for, og for å kunne bruke de innsamlede miljø-DNA prøvene som en slags «fasit» for hvilke arter vi bør detektere. Likevel har undersøkelsene påvist sørv fra fire hittil ukjente lokaliteter: Høgstlidammen, Mortensplasstjenn, Sollidammen og Tuftdammen.