Basisundersøkelse av Kristiansandsfjorden. Delrapport I: Bløtbunnsfaunaundersøkelser 1983

Abstract

På de dypeste stasjonene i Topdalsfjorden hadde oksygenmangel eller hydrogensulfid slått ut det meste av bunnfaunaen. I Korsvikfjorden i 1983 var det visse indikasjoner på forurensningsvirkninger, som ikke ble observert i 1977. Utslippet fra kloakkrenseanlegget der kan ha bidratt til forandringen. I Austerhavna var faunaen preget av den store sedimenteringen av organisk materiale. Faunaen i et 3- 5 km stort område i Fiskåbukta-Vesterhavna avvek tydelig fra faunaen i resten av Kristiandsandsfjorden. På stasjonene nærmest Falconbridge Nikkelverk var faunaen omtrent helt utslettet. Skadevirkningene i Fiskå-Vesterhavna er blant de sterkeste som er observert i Norge når en ser bort fra lokaliteter med råttent bunnvann. Nedslammingen med jernhydroksydavfall og de høye tungmetallkonsentrasjonene er årsaken til det sterkt reduserte artsmangfold i området. Miljøvernmyndighetene bør vurdere om utslipp som fører til slike skadevirkninger i miljøet kan aksepteres.