Hydrogensulfid i Sælenvatnet i Bergen. Vurdering av foreslåtte tiltak for å eliminere luktplager

Abstract

Rapporten omhandler nye målinger i Sælenvatnet vinteren 1994/95, samt vurderinger av foreslåtte tiltak for å redusere hydrogensulfidmengdene (H2S) og forbedre vannkvaliteten i dypvannet. Tilstanden i Sælenvatnet i måleperioden var bedre enn foregående vinter med hensyn til dyp for grensesjiktet mot H2S holdig vann, som lå rundt 2,5 - 4 m dyp. Konsentrasjonen av H2S i dypvannet var 50-60 mg/l. I rapporten vurderes fire hovedmetoder for forbedring av vannkvaliteten: Dykket utslipp av ferskvann, nedpumping av overflatevann, bruk av lufteren "Minox-duppen" og bruk av lufter/turbulensgenerator "Aerator". Det konkluderes med at tilførsler av ferskvann/overflatevann til dypet gir tilstrekkelig og ønsket effekt på vannkvaliteten både på kort og lang sikt. Dette er også de rimeligste metodene. Til Aeratoren knyttes det en del ubesvarte spørsmål til operasjon og drift, samt til realismen i den garantien om virkning som er gitt, men denne enheten vil teoretisk kunne benyttes med ønsket virkning både på kort og lang sikt. Minoxduppen vurderes til å ha for liten kapasitet til å kunne være aktuell i Sælenvatnet.