Kalking av Esko. Vannkjemisk og biologisk kontroll våren 1997

Abstract

Det er foretatt vannkjemiske undersøkelser og biologiske undersøkelser av vill lakse- og sjøauresmolt i Esko før og etter kalkingen våren 1997. I tillegg er det foretatt felteksponering av oppdrettet smolt og innfangete individer av døgnfluenymfen Baetis rhodani etter kalking. Vannkvaliteten i Esko ble kraftig sjøspaltet vinteren 1997, og smolt av laks og sjøaure i øvre del av anadrom strekning var sterkt påvirket av surt, aluminiumrikt vann. Kalkingen førte til en markert bedring av disse forholdene. Overvåking av vannkvaliteten under vårflom viste at kalkdoseringen ved Langehølen ikke var tilstrekkelig til å oppfylle kalkingsmålet (pH> 6.5) på anadrom strekning. Felteksponering av lakse- og sjøauresmolt etter kalking viste bl. a. kraftig Al-utfelling på gjeller hos laksesmolt eksponert for vann fra Myster kraftverk. Doseringen av kalk ved Langehølen bør gjennomgås for å finne årsaken til underdoseringen. Eventuelt bør man vurdere installasjon av kalkdoserer oppstrøms Nesevatn, slik at kalkingsplanen anbefaler, for å sikre vannkvalitet på nedre del av anadrom strekning. Feltforsøket viste at laksesmolt akkumulerer større mengder aluminium på gjellene enn sjøauresmolt i samme vannkvalitet. B rhodani akkumulerte store mengder aluminium og jern.