Faktorer som påvirker aluminiumskjemien og dermed vannkvalitetsmålet for laks i Tovdal- og Mandalsvassdraget

Abstract

Kalking av lakseelver skjer etter økologiske og økonomiske prinsipper. Det skal kalkes tilstrekkelig for å oppnå biologiske mål, men heller ikke mer for å gjøre tiltakene så optimale som mulig. Ved reetablering av laks etter kalking er det viktig å finne fram til riktige vannkvalitetsmål. I denne rapporten er det undersøkt hvordan generell vannkvalitet, hydrologi og temperatur påvirker aluminiumskjemien i Tovdals- og Mandalsvassdraget og dermed vannkvalitetsmålet. Vannprøver er tatt på faste steder i vassdragene og under ulike forhold. De er analysert ved tre laboratorier og i tillegg er det gjennomført in situ fraksjonering av Al etter molekylvekt og ladning. Resultatene viser at det er grunnlag for å differensiere vannkvalitetsmålet over året og mellom vassdrag. Høy temperatur (sommer) og høy konsentrasjon av løst organisk stoff (høst) er assosiert med lave konsentrasjoner av giftig Al. Det er viktigere å oppnå tilstrekkelig høy pH på lakseførende strekning enn det er å kalke høyt oppe i vassdraget. Vannføring hadde svært lav forklaringsgrad for variasjoner i Al-kjemi, men dette skyldes en ikke-lineær sammenheng. Laboratoriemålinger reflekterer ikke nødvendigvis Al-kjemien i vassdraget fordi vannkjemien endres etter prøvetaking.