Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra 12 års overvåking

Abstract

Overvåkningen omhandler metallkonsentrasjoner i bekker som drenerer 22 av Forsvarets skytefelter, ett demoleringsfelt (Lærdal) og ett testfelt (Bradalsmyra). Forsvaret inkludert Heimevernet deponerer årlig (2001) ca. 150 tonn bly, 70 tonn kobber, 16 tonn antimon og 6 tonn sink. Det Frivillige Skyttervesen benytter også ofte Forsvarets baneanlegg, og deres bidrag kan estimeres til ca 10% av Forsvarets. Betydelige mengder metaller er deponert i de enkelte feltene siden de ble tatt i bruk. Konsentrasjonene av bly, kobber, antimon og sink i bekkene varierte fra nær bakgrunnsverdier, henholdsvis ca. 0,51µg/l, 0,8 µg/l, 0,06 µg/l og 5 µg/l til opp mot henholdsvis 200 µg/l, 200 µg/l, 20 µg/l og 100 µg/l. I felter der deponiene ble utsatt for graving eller andre fysiske inngrep økte metallkonsentrasjonene betydelig i bekkene etter inngrepet. De høyeste konsentrasjonene ble registrert i sure humusrike bekker, mens de laveste konsentrasjonene var mer vanlig i bekker med klart, nøytralt til alkalisk vann. Dette indikerer at korrosjonshastigheten av deponerte prosjektiler er svært variabel og avhengig av den lokale geokjemien. I et kalkrikt alkalisk miljø dannes et lag av metallkarbonater rundt prosjektilrestene som reduserer korrosjonshastigheten betydelig og fører til lav utlekking fra deponiene, mens dette beskyttende laget ikke etableres i et surt miljø, og utlekkingen blir betydelig høyere. Forsvarets miljøhandlingsplan har en målsetning om å avrenningsikre 50% av alle Forsvarets skytebaner innen 2006. Overvåkningen gir et godt grunnlag for å prioritere mellom feltene. Tiltak er allerede påbegynt i enkelte felter og foreslått i andre, mens i en del felter er tiltak foreløpig ikke nødvendig.