Tålegrenser for planktonalger i innsjøer. Statistiske analyser og laboratorietester av planktonalger og salt

Abstract

Planktonalgenes toleranse i forhold til vegsalt er belyst på to ulike måter: statistisk analyse av foreliggende alge- og kjemidata fra NIVAs databaser og laboratorietester. 357 innsjøer ble analysert ved statistiske analyser. Effekten av kloridkonsentrasjonen på algesammensetningen var betydelig større i kalkfattige innsjøer enn i kalkrike. I kalkfattige innsjøer forventes det ikke å finne arter av dinoflagellater og kiselalger når kloridkonsentrasjonen overstiger 23-30 mg/l. Arter av gullalger og kryptomonader forventes å dominere under de samme forholdene. Bidraget fra klorid er mindre framtredende ved konsentrasjoner under 23–30 mg/l. Ved lavere konsentrasjoner synes særlig konkurranseforholdet mellom algene å dominere utformingen av algesammensetningen, og da på en slik måte at blågrønnalgene i økende grad dominerer jo høyere algebiomassen er. Det ble ikke dokumentert regioneffekter for noen av algegruppene. Vekstraten for ti algekulturer ble testet mot en konsentrasjonsgradient av vanlig vegsalt. To av artene hadde forholdsvis lav toleranse for vegsalt. Mest følsom var flagellaten Rhodomonas lacustris med EC50 på 34 mg/l. De andre algene hadde høy toleranse med EC50 over 1000 mg/l. Selv om det må tas forbehold om usikkerheter i datamaterialet og laboratorietester så peker undersøkelsene i samme retning, nemlig at det skjer noe med algesamfunnet når kloridkonsentrasjonene når 23?-30 mg/l. Dette støtter resultater fra andre norske undersøkelser.