Prøvefiske og ekkoloddundersøkelse i Storsjøen, Odal, september 2010.

Abstract

Det knytter seg betydelig interesse til siken i Storsjøen i Odalen da denne har vært gjenstand for fiskerier i lang tid. Siken her er kjent for å være småfallen. Rekreasjonsfiske er av stor betydning for innsjøen i dag, mens interessen for mataukfisket først og fremst etter siksild har gått ned de siste tiårene. Sikbestanden har i denne perioden endret seg mye, og i den seinere tid har det vært et inntrykk av at siken har blitt enda mer småfallen enn tidligere. Prøvefiske og ekkoloddregistrering ble gjennomført i september 2010. Det ble da fanget totalt 820 stk eller 40.47 kg av (% av antall) mort (33 %), abbor (24 %), sik (23 %), krøkle (13 %), laue (5 %), brasme, gjedde, hork og lake (til sammen 2 %). I bunngarna dominerte abbor og mort, mens ute i de frie vannmassene var det mest sik og krøkle, sammen med en betydelig mengde laue, spesielt i nordbassenget. Fangst pr innsats totalt var 16.9 fisk eller 835 g pr 100 m2 garn pr natt. Ekkoloddundersøkelsene viste at Storsjøen har en gjennomsnittlig fisketetthet på 2 836 individer eller 61 kg per ha. Kun 5 % av fiskene stod i overflatelaget (0-4 m). De dypere bassengene i nord og sør hadde begge høyere tettheter av fisk (>3 000 ind/ha) enn det grunnere midtpartiet. Kalkulert fra overflatearealet, gir dette en total fiskemengde på 11.8 millioner individer eller ca 260 tonn. Prøvefiskedataene tyder på at sikbestanden i Storsjøen er en småvokst, kortlivet pelagisk sikform. Samtlige sik var mindre enn 19 cm og av 39 aldersbestemte individer var eldste (2 stk) 4 år. Nesten 90 % av siken ble fanget i flytegarn, noe som indikerer at siken i betydelig grad er knyttet til de frie vannmassene. Den såkalte grunnsiken, som oftest er litt større, synes å være totalt fraværende i Storsjøen.