Bruk av isløpet som utvandringsrute for laks ved Rygene kraftverk, Nidelva

Abstract

Smolt og vinterstøing produsert ovenfor Rygene kraftverk, må passere kraftverket under nedvandring. Fisken kan passere kraftverket med bruk av turbinløpet. Bruk av turbinløpet vil medføre at i størrelsesorden 15 til 50 % av all smolt og nær all vinterstøing < 80 cm vil avlives. All fisk større enn dette vil dø fordi de ikke kan passere varegrinda plassert foran turbininntaket. Våren 2013 ble det gjort forsøk med tiltak: Isløpet, som er plassert vinkelrett på varegrinda, ble da åpnet. For å måle effektiviteten av tiltaket ble smolt merket med passive integrerte transpondere (PIT-merker) og satt ut oppstrøms kraftverket. Av disse ble ca. 40 % gjenfanget i isløpet. Samtidig benyttet 170 vinterstøing og mye sørv isløpet. Tiltaket var ikke optimalt, men fungerte bedre enn forventet. For å oppnå større bruk av isløpet, må det gjøres ytterligere tiltak. Dette kan innebære ombygging av varegrinda, alternativt etablering av ledegjerder. Samlet utvandret det 2399 smolt forbi Rygene i 2013. For elva mellom Rygene og Fuglefjell ble bestanden estimert til 952 smolt. Til sammen utvandret det dermed ca. 3400 smolt fra Nidelva. Dette var langt færre enn forventet basert på ulike produksjonsestimat. Estimat basert på tilgjengelig habitat, antall gytefisk og gytebestandsmål antyder at det skulle utvandre noen 10-tals tusen smolt. Årsaken til dette misforholdet må skyldes forhold oppstrøms Rygene. Det kan være mangel på produksjonsområder og/eller høyt tap av fisk pga. gjeddepredasjon. >Mindre sannsynlige årsaker er mangel på gytefisk, ugunstig vannkjemi eller vannføring.