Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolheim, Anne Lyche
dc.contributor.authorThrane, Jan-Erik
dc.contributor.authorSkjelbred, Birger
dc.contributor.authorKile, Maia Røst
dc.contributor.authorHåll, Johnny Peter
dc.contributor.authorØkelsrud, Asle
dc.contributor.authorSelvik, John Rune
dc.contributor.authorStuen, Odd Henning
dc.date.accessioned2020-02-21T12:48:18Z
dc.date.available2020-02-21T12:48:18Z
dc.date.created2020-02-21T11:38:12Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-577-7099-0
dc.identifier.issn1894-7948
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2643246
dc.descriptionProsjektleder Anne Lyche Solheimnb_NO
dc.description.abstractKonklusjonen på overvåkingen av Mjøsa i 2018 er at innsjøen er i god økologisk tilstand. Biomassen av planteplankton var lav på alle måle-stasjonene med unntak av i september, da det var betydelig mer kiselalger på alle stasjonene. Algemengdene målt som klorofyll a var lave (2 μg/l) ved alle prøvestasjonene gjennom mesteparten av vekstsesongen. Kiselalger, svelgflagellater og gullalger dominerte planteplanktonet, og det var svært lite cyanobakterier (blågrønnalger). Samlet klassifisering av planteplankton ga god tilstand på alle stasjonene, men var nær grensen til moderat tilstand i Furnesfjorden. Konsentrasjonen av total-fosfor var innenfor tilstandsklasse god ved alle stasjonene, men har vært høyere i perioden 2009-2018 enn i perioden 2002-2008. Dette skyldes periodevis store tilførsler av næringsstoffer fra nedbørfeltet, spesielt i forbindelse med flommer i 2011, 2013, 2014 og 2016. Sommeren 2018 var imidlertid svært varm og tørr, noe som ga små fosfor-tilførsler. Siktedyp og total-fosfor var også innenfor de lokale miljømålene, som er noe strengere enn vannforskriften. Samlet sett var Mjøsas miljøtilstand god iht. vannforskriften i 2018. Flere av tilløpselvene hadde i 2018 høye konsentrasjoner av total-nitrogen og tarmbakterier, mens konsentrasjonen av total-fosfor var generelt lav. Den økologiske tilstanden basert på begroingsalger og bunndyr var moderat i nedre deler av Hunnselva og Vikselva, men god ved den øverste målestasjonen. I Lågen og Svartelva ble den økologiske tilstanden funnet å være god på alle de tre undersøkte målestasjonene basert på de samme kvalitetselementene.nb_NO
dc.description.sponsorshipVassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselvernb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNIVA-rapport
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;7364
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no*
dc.titleMiljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2018nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© NIVA og Vassdragsforbundet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO
dc.source.pagenumber8nb_NO
dc.source.issue7364nb_NO
dc.identifier.cristin1796435
cristin.unitcode7464,30,19,0
cristin.unitcode7464,30,24,0
cristin.unitcode7464,20,19,0
cristin.unitcode7464,20,18,0
cristin.unitnameFerskvannsøkologi
cristin.unitnameMikroalger
cristin.unitnameMiljøgifter
cristin.unitnameMiljøinformatikk
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal