Vurdering av VEAS sitt dykkede overløp av avløpsvann i Lysakerfjorden

Abstract

Målsetningen med denne rapporten er å beskrive hvordan overløpsutslippet til Lysakerfjorden fra VEAS-tunnelen spres i fjorden. Overløpet trer i kraft om vannmengdene til renseanlegget blir for store, for eksempel ved kraftige nedbørepisoder. Det ble lagt vekt på spredning av E. coli og hvordan dette påvirker aktuelle badelokaliteter i området. For å løse oppgaven har vi kombinert bruk av modeller med observasjoner i felt. Modellen Visual Plumes ble benyttet for å studere hvordan utløpsstrålen oppfører seg like etter at den forlater røret. Deretter beregnet den numeriske strøm- og spredningsmodellen GEMSS den videre spredningen i fjorden. Et større utslipp fra VEAS-tunnelen, som typisk kan forekomme et par ganger hver badesesong, ble modellert. Utslippet førte til høye konsentrasjoner av E. coli langs vestsiden av Lysakerfjorden med badeplassene Telenorstranda og Rolfstangen. Også Sollerudstranda ble betydelig påvirket. På alle disse strendene vil det være behov for varsel mot bading et par døgn etter slike store utslipp fra VEAStunnelen. Overløpet synes ikke å påvirke vannet i Bestumkilen og ved Bygdø sjøbad i samme grad, og under og etter kraftig nedbør vil sannsynligvis Hoffselva og Mærradalsbekken (med sine respektive overløp og kloakklekkasjer) påvirke badevannskvalitet på disse lokalitetene mer enn VEAS-overløpet. Også Sollerudstranda og Telenorstranda påvirkes i betydelig grad av andre lokale utslipp, deriblant overløp til Lysakerelva.