Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2023

Abstract

Basert på beregningene fra TEOTIL var jordbruket den største enkeltkilden for tilførsler av fosfor til ytre Oslofjord i 2022, med 50 % av de totale tilførslene. Deretter fulgte befolkning (kloakkavløp) med 20 %, naturlig avrenning fra utmark med 16 % og industri med 9 %. For nitrogen utgjorde jordbruk 40 %, avrenning fra utmark 31 %, befolkning 25 % og industriutslipp 4 % av tilførslene. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Det ble i 2023 gjennomført vannmasseundersøkelser ved 18 stasjoner, samt undersøkelser av bløtbunnsfauna ved fem stasjoner og undersøkelser av sedimentforhold ved 22 stasjoner. Av vannmassestasjonene får 14 den samlede tilstandsklassen «moderat», mens de resterende fire får «god» tilstand. Stasjonene som oppnår «god» tilstandsklasse er Sandefjordsfjorden og Larviksfjorden, samt de to Hvaler-stasjonene Sponvika og Leira (Vesterelva). Det var uvanlige høye konsentrasjoner av planteplankton i 2023. Stasjonene som er undersøkt for bløtbunnsfauna får «moderat» tilstand i Drammensfjorden og Tønsbergfjorden og «god» tilstand ved Breiangen, Hvaler og i Ringdalsfjorden. Det ble gjennomført ekstra analyser i forbindelse med ekstremværet «Hans» og de påfølgende styrtregnperiodene høsten 2023, disse resultatene er oppsummert og inkludert for hele Oslofjorden.