Vurdering av utslippspunktene til Veas

Abstract

Veas sine utslippspunkter blir vurdert i lys av den økologiske tilstanden i Oslofjorden. Over de siste hundre årene har tilførsel ført til at bunnforholdene i fjorden er preget av høy organisk belastning og dårlige oksygenforhold. Situasjonene var på sitt verste på 1970-tallet, men bedret seg betraktelig etter at tilførslene ble redusert. Veas var det viktigste bidraget til reduksjonen i tilførsel. Dette førte til en svært positiv utvikling hvor mengden planteplankton gikk fra klassifisering dårlig/svært dårlig rundt 1980, til god/moderat rundt 2000. Men i de siste 10-15 årene har det vært dokumentert en svært negativ utvikling for flere verdifulle naturtyper, som kan knyttes til oppblomstring av lurv. Hovedutslippet til Veas i Vestfjorden består av fem utslippsrør som er påmontert diffusor, som vil si at utslippsrøret har mange mindre hull. Dette diffusoranlegget vurderes til å fungere godt og gir et innlagringsdyp på 20-30 m, samt øker fortynningen av utslippsskyen 3-8 ganger i forhold til hva det hadde vært uten diffusor. Veas sitt overløp i Lysakerfjorden har et utslippsdyp på 25 m, men ved overløp går utslippsskyen vanligvis helt opp til overflaten. Dette fører til forringelse av badevannskvaliteten i flere dager etter overløpshendelser.