Vurdering av oksygentrender i norske farvann

Abstract

Data fra norske fjorder sør for Trondheim viser at oksygenkonsentrasjoner har sunket mange steder. I indre deler av Storfjorden innenfor Ålesund har oksygenkonsentrasjonene sunket med 0.5-1.0 ml/L i perioden 1991-2023. Den samme nedgangen finner en på 1000 m dyp i Sognefjorden i perioden 1970-2020. I mange andre terskelfjorder på Vestlandet er det også rapportert om nedgang i oksygenkonsentrasjonen. I de åpne vannmassene utenfor norskekysten fant vi ingen signifikante endringer i oksygenkonsentrasjonen, men datagrunnlaget her er begrenset. Nedgang i oksygenkonsentrasjon kan skyldes økt temperatur, økt tilførsel av organisk stoff og næringssalter, eller en kombinasjon av disse. Både i åpne og kystnære vannmasser langs norskekysten har det vært en tydelig oppvarming av vannet, og vann på 150 m dyp blitt 0.6-0.7 grader varmere de siste 35-40 år. Dette samsvarer med globale trender i havtemperatur. For å kvantifisere effekten av tilførsler vs. temperaturstigning ble Sognefjorden brukt som eksempel. Tilførsel til Sognefjorden innenfor terskelen ved Losna har økt med en faktor 1.5 for nitrogen og 3.4 for fosfor. Ved modellering av oksygenforholdene i Sognefjorden kan omtrent to tredeler av nedgangen i oksygenkonsentrasjon tilskrives økt tilførsel og den siste tredjedelen økt havtemperatur. Den økningen i havtemperatur som vi ser langs hele norskekysten og som også sammenfaller med globale trender, gjør at fjordene tåler mindre tilførsel av næringssalter og organisk stoff.