Browsing NIVA Open Access Archive by Subject "eutrofiering"
Now showing items 121-140 of 589
-
Forurensningstilførsler og vannkvalitet i 4 innsjøer på Dønna i Nordland
(NIVA-rapport;3069, Research report, 1994)Vannkvaliteten i fire innsjøer på Dønna er "dårlig" eller "meget dårlig" i følge SFTs vurderingssystem for ferskvann. Den viktigste årsaken er tilførsler av fosfor og nitrogen pga. utilfredsstillende lagring og spredning ... -
Forurensningsutviklingen i drikkevannskilden Oppegårdstjernet i Frogn kommune - Årsakssammenheng
(NIVA-rapport;2533, Research report, 1991)Vannkvaliteten i Oppegårdtjernet har blitt dårligere. Fra 1940- åra og fram til i dag har fargen økt til nær det dobbelte. Algemengden er også langt høyere enn det som er vanlig i skogssjøer på Østlandet. Overføringen av ... -
Forurensningsvirkninger i Fløafjorden og Skamåni på grunn av utslipp fra Fagernes og Leira kloakkrenseanlegg
(NIVA-rapport;1972, Research report, 1987)Bedømt ut fra begroingsorganismenes mengde og artssammenheng, er Begna på Strekningen Fjøshølen - Øvstevatn markert forurensningspåvirket. Dette skyldes en kombinasjon av forurensningsutslipp fra oppdrettsanlegg for fisk, ... -
Fosfor og nitrogen i tang fra Oslofjorden og gjødslingsforsøk ved NIVAs marine forskningsstasjon Solbergstrand 1998-1999
(NIVA-rapport;4457, Research report, 2002)Ut fra registreringer i skuddspissene av blæretang (Fucus vesiculosus) og gjelvtang (F. evanescens) på hhv. 2 og 3 stasjoner i indre og ytre Oslofjord i august-september 1998 og august-september 1999 var det ingen geografisk ... -
Fosforbelastning og respons i grunne og middels grunne innsjøer. Hvordan man bestemmer akseptabelt trofinivå og akseptabel fosforbelastning i sjøer med middeldyp 1,5-15m
(NIVA-rapport;2001, Research report, 1987)Hvor store fosforkonsentrasjoner og algemengder ulike innsjøer kan tåle før økologiske problemer oppstår, ser ut til å være hovedsakelig en funksjon av dyp. Denne funksjonen er bestemt. Det er fremstilt en funksjon som gir ... -
Fosfortilførsler fra landbruk og betydningen for eutrofiering i norske vassdrag
(NIVA-rapport;2090, Research report, 1987)Eksisterende data om fosfortilførsler fra landbruk og betydningen for eutrofiering i norske vassdrag er kartlagt. Det organiske stoffets betydning er også forsøkt belyst, mens nitrogenets rolle ikke er vurdert i denne ... -
Fosfortransport til Mjøsa i perioden 1973-1987
(NIVA-rapport;2170, Research report, 1988)Fosfortransporten i tilløpselvene sommerstid spiller stor rolle for algeutviklingen i innsjøen. Mjøsaksjonen ga klare forbedringer i Mjøselvene der spesielt andelen løst fosfor ble redusert. Hunnselva og Lena har fortsatt ... -
Frøylandsvatn
(NIVA-rapport;0457, Research report, 1973) -
Fytoplankton i Sævareidsvassdraget, høsten 1985 Forsøksringen for fiskeoppdrett i Fusa og Kvam
(NIVA-rapport;1822, Research report, 1986)Eutrofieringseffekten av fiskeoppdrett i Sævareidvassdraget er undersøkt gjennom studier av fytoplanktonsammensetningen i tre vann med ulik belastningsgrad. Det øverste av de tre vannene, Gjønavatn, har ikke oppdrett av ... -
Giftproduserende blågrønnalger i Akersvatnet. Resultater fra undersøkelser i 1986 for Vestfold interkommunale vannverk (VIV)
(NIVA-rapport;1982, Research report, 1987)De limnologiske forhold i Akersvatnet i 1986 er behandlet. Stagnasjonsperiodene var preget av oksygenforbruk. Blågrønnalger hadde dominerende betydning i planktonet i juli og september. Tre arter av Microcystis ble påvist. ... -
Giftproduserende blågrønnalger i Vestfold. Undersøkelse utført i 1987 og 1988
(NIVA-rapport;2254, Research report, 1989)Vegetasjonsperiodene 1987 og 1988 var relativt ugunstige for masseutvikling av blågrønnalger i Vestfold. Toksinproduserende stammer med blågrønnalger utviklet seg i Akersvatnet, Hillestadvatnet, Bergsvatnet, Gjennestadvatnet ... -
Gjenåpning av Kroksund. Effekter på vannkvaliteten i Steinsfjorden og Tyrifjorden
(NIVA-rapport;5198, Research report, 2006)Hensikten med prosjektet var å kvantifisere effekter av å fjerne veifyllingerne mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden med hensyn til vannkvalitet, dette som beslutningsgrunnlag for å eventuelt åpne sundet. Som metode ble det ... -
Gjersjøens forurensningsbelastning 1971 - 1978
(NIVA-rapport;1188, Research report, 1980)Rapporten omhandler NIVAs målinger av forurensende tilførsler til Gjersjøen i Akershus fylke i årene 1971 til og med 1978. Første del av rapporten består av måleresultater fra de fem viktigste tilløpsbekkene samt utløpselva, ... -
Gjersjøens utvikling 1972 - 1991
(NIVA-rapport;2740, Research report, 1992)Vannkvaliteten i Gjersjøen har vist klar bedring siden 1991 da Nordre Follo Kloakkverk ble satt i drift og tilførslene av urenset husholdningskloakk ble betydelig redusert. Fosforkonsentrasjonen i innsjøen, som i stor grad ... -
Gjersjøens utvikling 1972-93 og resultater fra sesongen 1993
(NIVA-rapport;3111, Research report, 1994)Vannkvaliteten i Gjersjøen blir stadig bedre, både mhp. vannets innhold av fosfor og planteplankton. Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet har også vært i jevn bedring siden 1972. Innholdet av tarmbakterier på 35 meters dyp ... -
Gjersjøens utvikling 1972-95, og resultater fra sesongen 1995. (Development of water quality in Lake Gjersjøen 1972-95, and observations from 1995)
(NIVA-rapport;3571, Research report, 1996)Denne rapporten presenterer langtidsutviklingen i Gjersjøen for perioden 1972 til 1995, samt overvåkings-resultatene fra 1995. Målingene i 1995 bekrefter tendensen til fortsatt bedring i vannkvaliteten, både mht. vannets ... -
Gjersjøens utvikling 1972-97 og resultater fra sesongen 1997
(NIVA-rapport;3881, Research report, 1998)Vannkvaliteten i Gjersjøen er fortsatt i stabil bedring og en samlet vurdering viser at innsjøen kan plasseres i nest beste tilstandsklasse (klasse II: "God") mhp. fosfor og klorofyll i SFTs reviderte "Klassifisering av ... -
GJERSRUDTJERNET, OSLO STELL OG SANERING AV ET EUTROFIERT VÅTMARKSOMRÅDE
(NIVA-rapport;0835, Research report, 1976)HYDROBIOLOGISK UNDERSØKELSE AV GJERSRUDTJERNET, OSLO SOM INNGÅR I RESIPIENTSYSTEMET TIL GRØNMO SØPPELFYLLPLASS. FORURENSNINGSÅRSAKER OG VIRKNINGER. PLAN OG PRAKTISK FORSLAG TIL Å UTVIKLE OG VERNE GJERSRUDTJERNET SOM ET ... -
Gjølsjø i Marker, Østfold
(NIVA-rapport;0224, Research report, 1969) -
Glåma i Hedmark. Delrapport om innsjøer. Undersøkelser i tidsrommet 1978-1980
(NIVA-rapport;1397, Research report, 1982)I treårsperioden 1978, 1979 og 1980 ble det gjennomført en undersøkelse av 9 innsjøer i/langs Glåmavassdraget, nemlig Rien, Aursunden, Feragen, Femunden, Savalen, Atnasjøen, Storsjøen i Rendal, Ossjøen og Storsjøen i Odal. ...