Browsing NIVA Open Access Archive by Author "Berge, D. - Project manager"
Now showing items 21-40 of 134
-
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Økt tilbakerenning fra Fiskumvannet - betydning for vannkvalitet i Eikeren og for Øvre Eiker Vannverk
Berge, D.; Tjomsland, T. (NIVA-rapport;4147, Research report, 1999)Utbygging av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) vil føre til et uttak av vann varierende fra 200 l/s til 1200 l/s direkte fra Eikeren. Fiskumvannet vil få mindre gjennomstrømning av fortynnende ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Endret mønster for høy og lav vannstand, og risiko for økt erosjon og utrasing i Eikeren og Vestfosselva/Loselva
Tjomsland, T.; Sælthun, N.R.; Berge, D. (NIVA-rapport;4149, Research report, 1999)Uttak av vann fra Eikeren til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) vil medfører at kjøringen av kraftstasjonen ved Vestfossen må endres. Fra lokalt hold er man redd for at vannførings- og vannstandsvariasjonen vil bli ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Konsekvenser for jordbruk og skogbruk
Berge, D.; Vagstad, N. (NIVA-rapport;4230, Research report, 2000)Det vil ikke være behov for å innføre noen form for restriksjoner overfor skogbruket i Eikerens nedbørfelt. I de deler av nedbørfeltet som ligger oppstrøms utløpet av Bergsvatn og nedstrøms Eikerens utløp ved Sundhaugen, ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's planlagte drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Eikeren
Tjomsland, T.; Berge, D. (NIVA-rapport;4148, Research report, 1999)Vestfold Interkommunale Vannverks (VIV) planlagte drikkevannsinntak vil ligge på 70 m's dyp ut for Hesthammerøya i sørenden av Eikeren. Spørsmålet var om forurensning fra Eidsfoss tettsted kunne trenge så dypt ned at det ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva
Berge, D.; Lien, L.; Holtan, G.; Tjomsland, T.; Sælthun, N.R. (NIVA-rapport;4507, Research report, 2002)Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil ikke medføre problemer med tanke på å oppdrettholde minstevannføring (1,3 m³/s) i Vestfosselva. Periodene med minstevannføring om sommeren vil ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Endret mønster for høy og lav vannstand, og risiko for økt erosjon og utrasing i Eikeren og Vestfosselva/Loselva
Berge, D.; Tjomsland, T.; Sælthun, N.R. (NIVA-rapport;4504, Research report, 2002)Uttak av vann fra Eikeren til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) og til nedre Buskerud vil medfører at kjøringen av kraftstasjonen ved Vestfossen må endres. Fra lokalt hold er man redd for at vannførings- og ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Hydrologiske simuleringer og vurderinger
Sælthun, N.R. (NIVA-rapport;4508, Research report, 2002)Manøvrering av kraftverkene og magasinene i Eikeren-vassdraget er simulert for en periode på 19 år ved hjelp av tappemodellen ENMAG. Simuleringen er foretatt for en rekke uttaksnivåer av vann til vannforsyning fra Eikeren ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og Vestfosselva
Mjelde, M.; Tjomsland, T. (NIVA-rapport;4431, Research report, 2001)Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter endrete vannføringsforhold vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, gjennomgang av flybilder, samt befaring ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Økt tilbakerenning fra Fiskumvannet - betydning for vannkvalitet i Eikeren og for Øvre Eiker Vannverk
Berge, D.; Tjomsland, T. (NIVA-rapport;4505, Research report, 2002)Utbygging av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) vil føre til et uttak av vann varierende fra 200 l/s til 1200 l/s direkte fra Eikeren. Inkluderes dagens uttak til Øvre Eiker kommune blir ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Miljøkonsekvenser av å grave ned vannledningen i vassdraget oppstrøms Eikeren
Berge, D. (NIVA-rapport;4145, Research report, 1999)I forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold interkommunale vannverk er det aktuelt å legge vannledningen gjennom innsjøene Hillestadvannet, Haugestadvannet, Vikevannet og Bergsvannet. NIVA har ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og nedre deler av Vestfosselva
Mjelde, M. (NIVA-rapport;4332, Research report, 2001)Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter en forlengelse av minstevannføringsperioden vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og nedre del av Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, samt ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Oppdatere undersøkelse av hygieniske drikkevannsparametre i Eikerens sydlige del 2001
Berge, D. (NIVA-rapport;4518, Research report, 2002)Det er gjennomført en undersøkelse av den bakteriologiske vannkvaliteten, samt farge og organisk karbon i søndre del av Eikeren, fra Eidsfoss og ut mot de sentrale deler av sjøen (Tryterud). Det ble foretatt 16 tokt jevnt ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva
Berge, D.; Lien, L.; Holtan, G.; Tjomsland, T.; Sælthun, N.R. (NIVA-rapport;4146, Research report, 1999)Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil, med unntak av for kraftproduksjon, ikke medføre merkbar reduksjon av vannføringen i Vestfosselva. Antallet nedpendlinger til minstevannføring ... -
En enkel overvåkingsundersøkelse av Hillestadvannet i 1991
Berge, D. - Project manager (NIVA-rapport;2673, Research report, 1992)Resultatene viser at Hillestadvannet er en sterkt eutrofiert innsjø. Fosforkonsentrasjonene var høyere enn på mange år, men de gav ikke noe høyere algemengder enn det som har vært vanlig de siste åra. Dette indikerer at ... -
En enkel overvåkingsundersøkelse av Hillestadvannet i 1992
Berge, D. (NIVA-rapport;2897, Research report, 1993)Overvåkingsresultatene fra Hillestadvannet i 1992 viste at innsjøen hadde et sterkt forurenset preg med hensyn til eutrofiering (overgjødsling). Fosforkonsentrasjonen var i middel 76 µgP/l, konsentrasjonen av total nitrogen ... -
En enkel overvåkingsundersøkelse av Hillestadvannet i 1995. (Monitoring study of lake Hillestadvatn)
Berge, D. (NIVA-rapport;3463, Research report, 1996)Overvåkingsresultatene fra Hillestadvannet 1995 viste fortsatt at innsjøen må karakteriseres som sterkt forurenset. Fosforkonsentrasjonen var i middel 42 µgP/l, konsentrasjonen av total nitrogen var 1053 µgN/l, algemengden ... -
En enkel overvåkingsundersøkelse av Hillestadvannet i 1996
Berge, D. (NIVA-rapport;3617, Research report, 1997)Overvåkingsresultatene fra Hillestadvannet 1996 antyder en viss bedring av vannkvaliteten, men innsjøen må fortsatt karakteriseres som sterkt forurenset. Fosforkonsentrasjonen var i middel 36 µgP/l, konsentrasjonen av total ... -
En enkel overvåkningsundersøkelse av Hillestadvannet i 1994
Berge, D.; Fjeld, E. (NIVA-rapport;3239, Research report, 1995)Overvåkingen i 1994 viser at Hillestadvannet er meget næringsrikt (høyeutrof). Midlere konsentrasjon av totalfosfor var 63 µg P/l, total nitrogen 1423 µg N/l, Klorofyll-a 48 µg/l og siktedypet var 0.6 m. I henhold til ... -
En enkel undersøkelse av Hillestadvannet
Berge, D. (NIVA-rapport;3056, Research report, 1994)Overvåkning i 1993 viser at Hillestadvannet er meget næringsrikt (høyeutro). Mildere konsentrasjon av totalfosfor var 60µg P/l, total nitrogen 1037 µg N/l, Klorofyll-a 32 µg/l og siktedypet var 0.7 m. I henhold til ... -
En enkel undersøkelse av utslipp fra tømmervanning
Berge, D.; Källqvist, T. (NIVA-rapport;2474, Research report, 1990)For å hindre sprekkdannelse og billeangrep må tømmer som ligger lagret vannes fra mai til september. Avløpsvannet er gråsvart og setter tydelig farge både på vann og sediment i resipienten. Det ble foretatt en befaring til ...