Now showing items 61-80 of 182

    • Miljøprosjektet. Hovedrapport for 1971-1976 

      Holtan, H.; Kjellberg, G.; Brettum, P.; Tjomsland, T.; Krogh, T. (NIVA-rapport;1117, Research report, 1979)
      Rapporten omhandler undersøkelsesresultater og beregninger av forurensningstilførsler til Mjøsa samt beskrivelse av de fysiske, kjemiske såvel som biologisk/bakteriologisk forhold i innsjøen. Ved siden av at årsaken til ...
    • Molands- og Langangsvassdraget i Aust-Agder - næringsstofftilførsler, vannkvalitet, plankton og fiskebestander 

      Kaste, Ø.; Brettum, P.; Håvardstun, J.; Kleiven, E.; Norgaard, E.; Skiple, A.; Walseng, B. (NIVA-rapport;3647, Research report, 1997)
      Molands- og Langangsvassdraget er undersøkt i 1994-1996 mht. vannkvalitet, plankton, fiskebestander og næringssalttilførsler. I følge SFTs klassifiseringssystem må vannkvaliteten på de ulike stasjonene i vassdragene ...
    • Nåværende og akseptabel belastning av Hartevatn ved Hovden i Setesdal 

      Hindar, A.; Kroglund, F.; Brettum, P. (NIVA-rapport;2498, Research report, 1990)
      Hovden-området øverst i Setesdalen i Aust-Agder er sterkt utbygd for turistformål. NIVA fikk i oppdrag av Bykle kommune å undersøke vannkvaliteten i Hartevatn sommeren 1989 og gi en vurdering av dagens belastning. Det ...
    • Nesheimvassdraget i Vest-Agder. Vannkvalitetsundersøkelser 2004 

      Kaste, Ø.; Brettum, P.; Skancke, L.B.; Håvardstun, J. (NIVA-rapport;5002, Research report, 2005)
      For å skaffe en oppdater oversikt over vannkvaliteten i Nesheimvassdraget (25 km²), nærmere 20 år etter forrige systematiske vannkvalitetsundersøkelse, ble det i perioden mai-oktober 2004 gjennomført 6 prøvetakingsrunder ...
    • Nestunvassdraget og Apeltunvassdraget i Bergen kommune. En orienterende undersøkelse av forurensningssituasjonen forsommeren 1988 

      Aanes, K.; Brettum, P. (NIVA-rapport;2416, Research report, 1989)
      Resipientforholdene i Nestun- og Apeltunvassdraget ble undersøkt i perioden mai til juli 1988. De fysisk-kjemiske undersøkelsene viste at Apeltunvassdraget har en langt bedre bufferkapasitet mot sur nedbør enn Nestunvassdraget ...
    • Norsulfid A/S. Avd. Grong Gruber 

      Iversen, E.; Grande, M.; Brettum, P.; Løvik, J. (NIVA-rapport;3859, Research report, 1998)
      Rapporten gir en beskrivelse av de fysisk/kjemiske og biologiske forhold i Huddingsvassdraget og Gjersvika i Limingen som mottar tilførsler fra gruvevirksomheten. Undersøkelsene i 1997 viste at det knapt er mulig å spore ...
    • Norsulfid AS avd. Grong Gruber Kontrollundersøkelser 1999 

      Iversen, E.; Grande, M.; Brettum, P.; Løvik, J. (NIVA-rapport;4195, Research report, 2000)
      Forurensningssituasjonen i Huddingsvassdraget var i 1999 svært lik situasjonen slik den har vært i de senere år. I annet halvår i 1999 kunne det spores en økning i sinkkonsentrasjonene i Huddingsvatn og vassdraget ned til ...
    • Norsulfid AS avd. Grong Gruber Kontrollundersøkelser i vassdrag 1998 

      Iversen, E.; Grande, M.; Brettum, P.; Løvik, J. (NIVA-rapport;4035, Research report, 1999)
      Forurensningstilstanden i Huddingsvassdraget i 1998 var svært lik forholdene i 1997. Undersøkelsene i 1998 viste som i foregående år at det knapt var mulig å spore noen effekter av betydning når det gjelder fysisk/kjemisk ...
    • Norsulfid AS avd. Grong Gruber. Kontrollundersøkelser 

      Iversen, E.; Grande, M.; Løvik, J.; Brettum, P.; Bækken, T. (NIVA-rapport;4677, Research report, 2003)
      Tungmetallkonsentrasjonene i Huddingsvassdaget var i 2002 lavere enn i det foregående år. Dette har sammenheng med at tilførslene fra dagbruddsområdet var noe lavere enn i 2001 og at tilførslene fra deponiområdet i østre ...
    • Oppdaterende undersøkelser av Kovstulvatn, Toskjervatn og Bjårvatn, Tuddal 1995. (Control investigations in lake Kovstulvatn, lake Toskjervatn, and lake Bjårvatn, Tuddal 1995) 

      Brettum, P. (NIVA-rapport;3401, Research report, 1996)
      En undersøkelse av limnologiske forhold i Kovstulvatn, Toskjervatn og Bjårvatn i Tuddal, Hartdal kommune er gjennomført. Undersøkelsene ble lagt opp etter samme mønster som tilsvarende undersøkelser utført i de samme ...
    • Organiske miljøgifter i taskekrabbe (Cancer pagurus) fra norske referanselokaliteter. Undersøkelse av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/PCDD), andre persistente klororganiske stoffer og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 

      Knutzen, J.; Becher, G.; Berglind, L.; Brettum, P.; Schlabach, M.; Skåre, J.U. (NIVA-rapport;4068, Research report, 1999)
      Analyse av blandprøve av taskekrabbe (Cancer pagurus) fra 11 referanselokaliteter fra Østfold til Møre har gitt grunnlag dels for å beregne mennskers eksponering for dioksiner, dioksinlignende PCB, andre klororganiske ...
    • Oselvvassdraget. Basisundersøkelser 1982-1984 

      Aanes, K.; Brettum, P.; Holtan, G.; Lindstrøm, E.-A. (NIVA-rapport;1935, Research report, 1986)
      Rapporten inneholder resultater fra en basisundersøkelse av Oselvvassdraget i perioden 1982-1984. Resultatene viser at øvre deler av Oselvvassdraget har en næringsfattig vannkvalitet preget av lav pH og liten evne til å ...
    • Otra 1981. Rutineovervåking 

      Grande, M.; Wright, R.; Brettum, P.; Lindgaard, T.; Romstad, R. (NIVA-rapport;1426, Research report, 1982)
      Også i 1981 var forurensningen av Otra påvirket av 4 hovedfaktorer - reguleringsinngrep, sur nedbør, eutrofiering og industrielle avløpsvann. I strekninger med sterkt redusert vannføring ved Valle var kjemiske og biologiske ...
    • Otra 1982. Rutineovervåking 

      Wright, R.; Grande, M.; Brettum, P.; Løvik, J.; Romstad, R.; Martinsen, K. (NIVA-rapport;1500, Research report, 1983)
      Også i 1982 var forurensningen i Otra påvirket av fire hovedfaktorer - reguleringsinngrep, sur nedbør, eutrofiering og industrielt avløpsvann. I 1982 var nedgangen i pH i Otra ved passering av treforedlingsbedriftene ...
    • Overvåking av Årdalsvassdraget 1983-84. Tiltaksorientert undersøkelse 

      Lingsten, L.; Brettum, P.; Løvik, J. (NIVA-rapport;1842, Research report, 1986)
      Formålet med undersøkelsen var å utføre en fysisk-kjemiske og biologisk karakterisering av Årdalsvatn og dets tilløpselver Utla, Fardalselva og Årdalselva, samt Hæreidselva. Årdalsvatn og de undersøkte elvene var saltfattige, ...
    • Overvåking av Gjersjøen 1972-2001 og resultater fra sesongen 2001 

      Oredalen, T.J.; Brettum, P.; Løvik, J.; Mortensen, T. (NIVA-rapport;4547, Research report, 2002)
      De siste 30 årene er det satt i gang en rekke tiltak for å bedre vannkvaliteten i Gjersjøen. Nordre Follo Renseanlegg ble satt i drift i 1971 for å redusere tilførslene av urenset husholdningskloakk til innsjøen. Senere ...
    • Overvåking av Gjersjøen 1972-99 og resultater fra sesongen 1999 

      Oredalen, T.J.; Faafeng, B.; Brettum, P.; Løvik, J.E. (NIVA-rapport;4274, Research report, 2000)
      De siste 25 årene er vannkvaliteten i Gjersjøen blitt gradvis bedre. Hovedårsaken er at tilførslene av urenset husholdningskloakk ble vesentlig redusert da Nordre Follo Renseanlegg ble satt i drift i 1971. Renseanlegg ble ...
    • Overvåking av Gjersjøen 1989 

      Faafeng, B.; Brettum, P.; Oredalen, T.J. (NIVA-rapport;2500, Research report, 1990)
      Tilførslene av fosfor til Gjersjøen var i 1989 ca 30 % større enn "kritisk belastning" for innsjøen. Dette betyr at det enkelte år vil kunne utvikle seg store bestander av blågrønnalger i innsjøen. Blågrønnalger utgjorde ...
    • Overvåking av Gjersjøen og Kolbornvannet med tilløpsbekker 1972-2005. Med vekt på resultater fra 2005 - datarapport 

      Halstvedt, C.; Oredalen, T.J.; Brettum, P.; Løvik, J.; Mortensen, T. (NIVA-rapport;5233, Research report, 2006)
      Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2005 med vekt 2005, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i ...
    • Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2002 og resultater fra sesongen 2002 

      Oredalen, T.J.; Brettum, P.; Løvik, J.; Mortensen, T. (NIVA-rapport;4682, Research report, 2003)
      NIVA har siden 60-tallet gjennomført overvåkingsprogram både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå ...