Blar i NIVA Open Access Archive på tittel
Viser treff 2049-2068 av 8165
-
Giftproduserende blågrønnalger i Vestfold. Resultater av undersøkelser i 1985
(NIVA-rapport;1830, Research report, 1986)Syv eutrofe innsjølokaliteter ble undersøkt. Blågrønnalger var et dominerende innslag i planktonet. Det ble identifisert sytten arter, av disse syv med mulig toksinproduserende stammer. Vannblomst i noe omfang ble bare ... -
Giftproduserende blågrønnalger i Vestfold. Undersøkelse utført i 1987 og 1988
(NIVA-rapport;2254, Research report, 1989)Vegetasjonsperiodene 1987 og 1988 var relativt ugunstige for masseutvikling av blågrønnalger i Vestfold. Toksinproduserende stammer med blågrønnalger utviklet seg i Akersvatnet, Hillestadvatnet, Bergsvatnet, Gjennestadvatnet ... -
Giftvirkning av tungmetaller fra gruver på fisk. Tungmetallers tilstandsform og biologisk respons
(NIVA-rapport;2180, Research report, 1988)Det er utført 35 gifttester med vann fra 18 forskjellige gruvepåvirkede vassdrag. Data er bearbeidet statistisk, og enkelte analysevariable peker seg ut som vesentlige for fiskens overlevelsestid. Det er utarbeidet to ... -
«Gigant-mikroben» sjøplomme Nostoc pruniforme i Slettnes naturreservat på Nordkinnhalvøya, Finnmark
(Journal article; Peer reviewed, 2013)This article is the first comprehensive account about the occurrence of the cyanobacterium Nostoc pruniforme in Norway. The investigation was carried out in a rocky pool inhabited by the species. The locality is situated ... -
GIS analyse av eigna sjøbunnsareal til havbeite for kamskjell og analyse av interessemotsetnader
(NIVA-rapport;4779, Research report, 2005)Det er planlagt etablert anlegg for semiekstensivt havbeite med kamskjel i botnkultur i Hordaland. NIVA har i den samanheng utført ei GIS analyse for å identifisere område som tilfredsstiller gitte djupne- og hellingskrav. ... -
Gjeddas betydning som predator på laksemolt: Populasjonsstørrelse, adferd og predasjonsomfang på laksemolt i Storelva, Aust-Agder
(NIVA-rapport;6085, Research report, 2010)For å kunne kvantifisere effekten av gjedde som en introdusert predator på den sårbare laksebestanden i Storelva, Aust-Agder, ble det i sesongen 2010 (april til juni) gjennomført undersøkelser av populasjonsstørrelse, ... -
Gjedde som nyintrodusert art i Selbusjøen - utbredelse og bestandsutvikling
(NIVA-rapport;6060, Research report, 2010)Våren 2009, fem år etter at den første dokumenterte gjedda ble tatt i Selbusjøen, ble et merke-gjenfangstprosjekt startet. Målet med prosjektet var å kartlegge gjeddas utbredelse i østlig del av Selbusjøen, kartlegge de ... -
Gjenåpning av Kroksund. Effekter på vannkvaliteten i Steinsfjorden og Tyrifjorden
(NIVA-rapport;5198, Research report, 2006)Hensikten med prosjektet var å kvantifisere effekter av å fjerne veifyllingerne mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden med hensyn til vannkvalitet, dette som beslutningsgrunnlag for å eventuelt åpne sundet. Som metode ble det ... -
Gjennomgang av data for vannkjemi og gjellealuminium fra Vosso
(NIVA-rapport;7082, Research report, 2016)Den vannkjemiske situasjonen i Vossovassdraget ser ut til å være god i øvre deler, mens stasjonen på Evanger viser noe mer variable forhold med lavere pH og svært lave Ca-nivåer. Konsentrasjonen av gjellealuminium er ... -
Gjenvekst av krypsiv etter tiltak, og effekter av kalking på krypsiv i Otra ved Rysstad
(NIVA-rapport;7733-2022, Research report, 2022)Otra ved Rysstad har i lang tid hatt utfordringer med massevekst av krypsiv. Mekanisk fjerning av krypsiv i utvalgte områder der plantene er til særlig sjenanse for fiske og bading blir sett på som det mest praktiske ... -
Gjenvekst av krypsiv etter tiltak, og effekter av kalking på krypsiv i Otra ved Rysstad – oppdatert status 2022
(NIVA-rapport;7849-2023, Research report, 2023)Otra ved Rysstad har i lang tid hatt utfordringer med massevekst av krypsiv. Mekanisk fjerning av krypsiv i utvalgte områder der plantene er til særlig sjenanse for fiske og bading blir sett på som det mest praktiske ... -
Gjenvekst av krypsiv etter tiltak, og effekter av kalking på krypsiv i Otra ved Rysstad – oppdatert status 2023
(NIVA-rapport;7978-2024, Research report, 2024)Otra ved Rysstad har i lang tid hatt utfordringer med massevekst av krypsiv. Mekanisk fjerning av krypsiv i utvalgte områder der plantene er til særlig sjenanse for fiske og bading blir sett på som det mest praktiske ... -
Gjerdevatn i Sømna. Miljøundersøkelse 2008
(NIVA-rapport;5821, Research report, 2009)NIVA foretok en miljøundersøkelse av Gjerdevatnet i Sømna kommune høsten 2008. Formålet var å vurdere status mht. tilgroing og mulige årsaker til denne, gi en enkel beskrivelse av eutrofisituasjonen, vurdere mulige effekter ... -
Gjersjøen med tilløpselver. Fysisk-Kjemisk rutineprogram for undersøkelse av Gjersjøen som drikkevannskilde for 1973 og fremover
(NIVA-rapport;0446, Research report, 1972) -
Gjersjøens forurensningsbelastning 1971 - 1978
(NIVA-rapport;1188, Research report, 1980)Rapporten omhandler NIVAs målinger av forurensende tilførsler til Gjersjøen i Akershus fylke i årene 1971 til og med 1978. Første del av rapporten består av måleresultater fra de fem viktigste tilløpsbekkene samt utløpselva, ... -
Gjersjøens utvikling 1972 - 1991
(NIVA-rapport;2740, Research report, 1992)Vannkvaliteten i Gjersjøen har vist klar bedring siden 1991 da Nordre Follo Kloakkverk ble satt i drift og tilførslene av urenset husholdningskloakk ble betydelig redusert. Fosforkonsentrasjonen i innsjøen, som i stor grad ... -
Gjersjøens utvikling 1972-93 og resultater fra sesongen 1993
(NIVA-rapport;3111, Research report, 1994)Vannkvaliteten i Gjersjøen blir stadig bedre, både mhp. vannets innhold av fosfor og planteplankton. Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet har også vært i jevn bedring siden 1972. Innholdet av tarmbakterier på 35 meters dyp ... -
Gjersjøens utvikling 1972-95, og resultater fra sesongen 1995. (Development of water quality in Lake Gjersjøen 1972-95, and observations from 1995)
(NIVA-rapport;3571, Research report, 1996)Denne rapporten presenterer langtidsutviklingen i Gjersjøen for perioden 1972 til 1995, samt overvåkings-resultatene fra 1995. Målingene i 1995 bekrefter tendensen til fortsatt bedring i vannkvaliteten, både mht. vannets ... -
Gjersjøens utvikling 1972-97 og resultater fra sesongen 1997
(NIVA-rapport;3881, Research report, 1998)Vannkvaliteten i Gjersjøen er fortsatt i stabil bedring og en samlet vurdering viser at innsjøen kan plasseres i nest beste tilstandsklasse (klasse II: "God") mhp. fosfor og klorofyll i SFTs reviderte "Klassifisering av ... -
GJERSRUDTJERNET, OSLO STELL OG SANERING AV ET EUTROFIERT VÅTMARKSOMRÅDE
(NIVA-rapport;0835, Research report, 1976)HYDROBIOLOGISK UNDERSØKELSE AV GJERSRUDTJERNET, OSLO SOM INNGÅR I RESIPIENTSYSTEMET TIL GRØNMO SØPPELFYLLPLASS. FORURENSNINGSÅRSAKER OG VIRKNINGER. PLAN OG PRAKTISK FORSLAG TIL Å UTVIKLE OG VERNE GJERSRUDTJERNET SOM ET ...