Blar i NIVA Open Access Archive på emneord "kalking"
Viser treff 1-20 av 115
-
Analyse av kalkingsbehovet i Rorevassdraget, Aust-Agder
(NIVA-rapport;5365, Research report, 2007)Behovet for fortsatt kalking er vurdert for alle innsjøer og de større elvene innenfor Rorevassdraget. Basert på modeller utviklet av NIVA for beregning av ukalket vannkvalitet i Aust-Agder konkluderes det med at kalking ... -
Anbefaling om driftskontroll og databehandling ved vassdragskalking. (Recommendation of operation control and data processing on liming of river system)
(NIVA-rapport;3410, Research report, 1996)Rapporten anbefaler driftskontroll av kalkdoserere i vassdrag og hvilke rutiner for databehandling som kan og bør innarbeides. Måleparametere, sensorer, loggerutiner, kommunikasjon og alarmer er omtalt. Kostnader er ... -
Areal og volumetrisk beregning av Store/Lille Asketjern og Steinstjernet i Nes og Aurskog/Høland kommuner
(NIVA-rapport;1555, Research report, 1983)Areal og volumberegning av vannene, som er i bruk til vannforsyning. Volumberegningen skal danne grunnlag for kalking av vannene -
Arrondering og kalking av bergvelter ved Kjøli gruver. Vurdering av tiltaket etter 5 år
(NIVA-rapport;1853, Research report, 1986)Avrenningen fra Kjøli gruver bidrar med ca 40% av kobbertilførselen til Øvre Gaula. I 1981 ble bergveltene i gruveområdet arrondert og kalket som et forsøk på å redusere tungmetallutløsningen fra veltene. Det er hittil ... -
Audna og Snigsfjorden. Vannkvalitet 1981-1986
(NIVA-rapport;2028, Research report, 1987)Vannkvaliteten i Audna er påvirket av sur nedbør, avrenning fra landbruk, boligkloakk og kalking. Elva er på enkelte stasjoner belastet med tarmbakterier. Nitrogeninnholdet var høyt, vesentlig som følge av forurenset nedbør. ... -
Biologisk oppfølging av kalka lokaliteter i Aust-Agder i 2008
(NIVA-rapport;5733-2009, Research report, 2009)Det er utført effektkontroll av kalking i ni innsjøer i Aust-Agder i 2008, hvorav sju ble prøvefisket. Vannkjemien i de undersøkte innsjøene har vært god siden kalking tok til, men enkelte dropp har forekommet. De er ... -
Biologisk oppfølging av kalka lokaliteter i Aust-Agder i 2009
(NIVA-rapport;5927, Research report, 2010)Det er utført effektkontroll av kalking i ni innsjøer i Aust-Agder i 2009, hvorav åtte ble prøvefisket. Der hvor det foreligger prøvetaking over tid, viser kjemiresultatene mindre gunstig vannkvalitet, og det har vært ... -
Biologisk oppfølging av kalka lokaliteter i Aust-Agder i 2010
(NIVA-rapport;6156, Research report, 2011)Sju innsjøer i Aust-Agder; Marksettjenn, Kabrettstetjenn, Steinsvatn, Tegardsvatn, Kjellingtjenn, Skardvatn og Rosalvatnet, er prøvefisket i effektkontroll av kalking. Undersøkelsene omfattet også dyreplankton og littorale ... -
Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Vest-Agder i 2005 - Homevatnet, Lonane, Gletnevatnet og Livatnet
(NIVA-rapport;5202, Research report, 2006)I de undersøkte lokalitetene varierte pH-verdiene fra 6,41-6,88. De andre kjemiverdiene var ganske normale. Krepsdyrfaunaen i innsjøene indikerer totalt sett moderate forsuringsskader (men mangler noen av de beste ... -
Biologiske undersøkelser i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2000. Kalkingseffekter, vannkvalitet, fiskebestander, vegetasjon, bunndyr og dyreplankton
(NIVA-rapport;4354, Research report, 2001)Biologiske undersøkelser er utført i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane. Alle innsjøene med unntak av Kvangrøvatnet i Fjaler kommune er kalket eller påvirket av oppstrøms kalking. Undersøkelsene omfattet prøvefiske i 15 av ... -
Biologiske undersøkingar i Øvstevatnet og Langvatnet, Flå i Buskerud, i 2009 og 2010
(NIVA-rapport;6424, Research report, 2012)Øvstevatnet og Langvatnet i Flå i Buskerud er prøvefiska og prøver av dyreplanktontrekk er analysert i samband med kalking. Det er prøvefiska med utvida Jensen-serie. I Øvstevatnet vart det fanga 32 aure og 73 åbor i 2009. ... -
Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Mandalsvassdraget Avviksrapport år 2000-2001
(NIVA-rapport;4415, Research report, 2001)Smeland og Håverstad kalkdoseringsanlegg fungerer meget tilfredsstillende. Håverstad kalkdoseringsanlegg er imidlertid utsatt for vanninntrenging ved stor flom. Det er viktig å utbedre forholdet da dette anlegget alene ... -
Effekter av kalking på vannvegetasjon/krypsiv-tilgroing. Reundersøkelse av kalkede og ikke kalkede innsjøer i 2003
(NIVA-rapport;4938, Research report, 2005)I august 2003 ble 24 innsjøer med totalt 31 lokaliteter undersøkt mhp. forekomst av krypsiv i området Lyngdal, Flekkefjord og Sokndal. 29 av lokalitetene var tidligere undersøkt i perioden 1992-1994 i forbindelse med ... -
Effekter av ulik vannkvalitet på fysiologisk respons, vekst, vandring og marin overlevelse hos to stammer av atlantisk laks
(NIVA-rapport;4381, Research report, 2001)Surt vann med høye aluminiumskonsentrasjoner er dødelig for laks. Det er fremsatt hypoteser om at også lave aluminiumskonsentrasjoner, som ikke dreper laks i ferskvann, likevel vil påvirke marin overlevelse og dermed ... -
Endring i aluminiumsgiftighet i en humus-fattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. Forsøk med laksesmolt i Suldalslågen
(NIVA-rapport;3970, Research report, 1998)Laksesmolt fra Suldalslågen ble eksponert til en blanding av surt og nøytralt vann (36:64) i 10 renner med kontinuerlig vanntilførsel. Oppholdstiden på vannet økte med økende avstand fra blandpunktet og fisk ble eksponert ... -
Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust-Agder 1939-1998
(NIVA-rapport;4326, Research report, 2000)Vann- og strandplantefloraen i Vegår ble undersøkt av Ragnhild Marie Kvifte i 1939-41 og re-undersøkt i foreliggende prosjekt i 1998. Vegår er en av de mest artsrike innsjøene på Agder-heiene, med 19(21) ekte vannplanter ... -
Er utfelt/sedimentert aluminium etter vassdragskalking et mulig miljøproblem?
(NIVA-rapport;3202, Research report, 1995)Aluminium er det vanligste metallet i jordskorpen. Det løses og tilføres vann og vassdrag ved forsuring. Ved kalking øker pH og aluminium kommer i en utfellingsfase. Metallet kan dermed holdes tilbake i deler av det kalkede ... -
Evaluering av fullkalkete innsjøer i Sogn og Fjordane: Fiskebestander, makrovegetasjon, bunndyr og dyreplankton. (Status of limed lakes in Sogn & Fjordane County: Fish stocks macrovegetation, zoobenthos, and zooplankton)
(NIVA-rapport;3385, Research report, 1995)Biologiske undersøkelser er utført i åtte fullkalkete innsjøer i fem kommuner i Sogn og Fjordane, med formål å evaluere effekter av kalkingstiltak på fiskebestand, bunndyr, makrovegetasjon og dyreplankton. Resultatene, ... -
Evaluering av kalkingsstrategien på lakseførende strekning i Tovdalselva ved hjelp av en vassdragsmodell og forslag til endringer i styringssystemet for kalkdosering
(NIVA-rapport;4401, Research report, 2001)Tovdalsvassdraget kalkes blant annet ved hjelp av fem store kalkdoserere. Et hovedmål er å legge forholdene til rette for reetablering av en ny laksestamme. Vannkjemiske overvåkingsresultater har vist at den kalkingsstrategien ... -
Evaluering av kalkingstrategien for store innsjøkalkingsprosjekter i Norge
(NIVA-rapport;4034, Research report, 1999)Den statlig finansierte kalkingsvirksomheten omfatter bl.a. en rekke større innsjøkalkingsprosjekter. Noen av dem er med i et omfattende overvåkingsprogram, mens andre er del av den ordinære kalkingsvirksomheten og den ...