Browsing NIVA-rapporter by Subject "eutrofi"
Now showing items 61-80 of 367
-
Grenlandsfjordene 1994-97 Undersøkelser av vannkjemiske forhold og vannutskiftning
(NIVA-rapport;3960, Research report, 1999)Den foreliggende rapport presenterer resultater fra undersøkelser i tidsrommet 1994-97, der hovedinnsatsen var i 1996-97. Målet har vært å gi en ajourført beskrivelse av tilstanden samt bedømme om den har endret seg siden ... -
Grunnavåg Industriområde. Vurdering av konsekvensar ved utfylling i sjø
(NIVA-rapport;3121, Research report, 1994)På sørsida av utløpet til Sagvåg på Stord skal Grunnavåg Industriområde etablerast. Dette medfører utfylling i sjøen til ca 210 m frå land. Utbygginga medfører liten endring i munningstverrsnitt, men lengde og overflateareal ... -
Gruntvannsundersøkelser i Hvalerområdet etter flommen 1995
(NIVA-rapport;3512, Research report, 1996)Gruntvannsundersøkelser utført i perioden 1992-1994 (under statlig overvåkingsprogram) viste en klar forbedring i området som følge av de forurensingsbegrensende tiltak som er iverksatt gjennom de siste 10 år. De oppfølgende ... -
Hallevatnet og Ulfsbaktjernet. En hydrobiologisk undersøkelse i 1990
(NIVA-rapport;2689, Research report, 1991)Forholdene i innsjøenes frie vannmasser i vegetasjonsperioden 1990 er behandlet. Innsjøene hadde næringsfattige vanntyper, men algeplanktonets stoffskifte satte sitt preg på vannkvaliteten. En stor forekomst av alger med ... -
Hundesundet. Vurdering av effekter fra nødoverløp
(NIVA-rapport;5023, Research report, 2005)Etter oppdrag fra Rambøll Norge AS har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vurdert effekten på vannkvaliteten i Hundesundet ved utslipp fra et nødoverløp av kommunalt avløpsvann innerst i Hundesundet. Vurdering er ... -
Hydrogensylfid i Kyllaren i Askvoll. Vurderinger av årsaker og tiltak
(NIVA-rapport;3035, Research report, 1994)Den vesle terskelfjorden Kyllaren i Askvoll kommune har svært høg konsentrasjon av hydrogensulfid i djupvatnet. Vinteren 1993/94 har det vore fleire perioder med plagsomt sterk lukt. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon ... -
Hydrografi og hydrokjemi i Drammensfjorden. Situasjonen i 1991
(NIVA-rapport;3044, Research report, 1994)Rapporten viser den hydrografiske/hydrokjemiske situasjonen i Drammensfjorden 1991. Oksygenforholdene på 30 til 60 meters dyp i 1991 var bedre enn på 1970-tallet og klart bede enn 1982. Observasjoner av siktedyp og ... -
Indikatorer for miljøtilstand på marin bløtbunn. Klassifisering av 73 arter/taksa. En ny indeks for miljøtilstand, basert på innslag av tolerante og ømfintlige arter på lokaliteten
(NIVA-rapport;3347, Research report, 1995)Toleranse overfor dårlige miljøforhold kan variere mye fra art til art. En snakker om tolerante og ømfintlige arter. Ved dårlige forhold, f.eks. forårsaket av forurensning, vil ømfintlige arter slås ut og tolerante arter ... -
Indre Sørfjord. Sedimentenes betydning for metallforurensning i miljøet. Muligheter og behov for tiltak Fase 2: Kvantifisering av utlekking av tungmetaller fra forurensede sedimenter
(NIVA-rapport;2067, Research report, 1987)Eksperimenter med sedimenter fra indre Sørfjord er utført ved NIVA's marine forskningsstasjon, Solbergstrand for å kvantifisere bunnsedimentenes rolle som forurenser av metaller (Cu, Pb, Cd, Zn, Hg). Betydelig "lekkasje" ... -
Innledende forsøk med utskillelse av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner, heksaklorbenzen, oktaklorstyren og dekaklorbifenyl hos torsk (Gadus morhua) og skrubbe (Platichthys flesus) fra Frierfjorden
(NIVA-rapport;3328, Research report, 1995)Overføring av sterkt forurenset torsk fra Frierfjorden til rene omgivelser ga vel 90% reduksjon i leverens innhold av dioksiner og heksaklorbenzen etter 8 måneder, noe mindre minskning for oktaklorstyren og decaklorbifenyl. ... -
Innsjøsedimenter i Farstad- og Lilandsvassdragene. Om betydningen av indre gjødsling for bedring av vannkvaliteten. (Lake sediments in two catchments in Nordland county. Importance of internal phosphorus loading to water quality)
(NIVA-rapport;3387, Research report, 1995)Sedimenter (bunnslam) fra 5 innsjøer i de to vassdragene ble undersøkt for å avklare om indre gjødsling bidrar til å opprettholde høy konsentrasjon av næringsstoffer og planteplankton. Kjemiske analyser og utvekslingsforsøk ... -
Interaction between Contaminants and Eutrophication (MILE) 1995-1999
(NIVA-rapport;4129, Research report, 1999)A Strategic Institute Programme (SIP) at Norwegian Institute for Water Research (NIVA), operating between 1995 and 1999, is finalized and this report summarizes the major results and conclusions. A number of 7 projects and ... -
Invasjon av planktonalgen Chrysochromulina polylepsis langs Sør-Norge i mai-juni 1988. Akutte virkninger på organismesamfunn langs kysten. Del A: Sammendragsrapport
(NIVA-rapport;2155, Research report, 1988)Rapporten viser skadeomfanget på hardbunn og bløtbunnsamfunn og strandnær fisk. Skader er registrert langs hele strekningen fra vestkysten av Sverige til og med Haugesundsområdet. Hardest rammet var strekningen ... -
Isesjø i Østfold. Tiltak for bedring av vannkvaliteten
(NIVA-rapport;2929, Research report, 1993)Isesjø har noe forhøyet innhold av fosfor, hovedsaklig p.g.a. arealavrenning fra landbruksområder. Økt fosforkonsentrasjon fører til høyere algeproduksjon og stor andel av problemalgen Gonyostomumsemen. Rapporten anbefaler ... -
JOVÅ - Overvåking av jordbrukspåvirkede vannforekomster. Næringssalttilførsler, vannkvalitetstilstand og -utvikling
(NIVA-rapport;3928, Research report, 1998)Programmet for overvåking av jordbrukspåvirkede vannforekomster gir vannkvalitets-status og mulig tidsutvikling for en rekke bekker/mindre elver og innsjøer. Enkelte vannforekomster som Rømua på Romerike og Frøylandsvannet ... -
Kartlegging av mulige østrogenlignende effekter i miljøet i Norge, a) Biologiske effekter. (Environmental estrogens in Norwegian coastal waters, a) Biological effects)
(NIVA-rapport;3422, Research report, 1996)Målet med prosjektet var å avklare hvorvidt østrogenlignende stoffer kan være et problem i norske kyst-farvann. Det ble gjort tre delstudier:(1) injeksjonsforsøk med marine fiskearter, (2) eksponering av marin fisk for ... -
Kartlegging av tilførsler av forurensning til Grøttemsvassdraget og Daleelva i Nordland
(NIVA-rapport;3001, Research report, 1994)Vannkvaliteten i Grøttemselva og Daleelva karakteriseres som "dårlig" (vannkvalitetsklasse IV) i SFTs vurderingssystem for ferskvann. Hovedårsaken er tilførsler fra husdyrgjødsel og silopressaft. Beregninger viser at omlag ... -
Kartlegging og vurdering av forurensningssituasjonen i området Bjørvika - Bispevika, Oslo Havn
(NIVA-rapport;2808, Research report, 1992)Undersøkelse av bunnsedimentene i området Bjørvika - Bispevika, Oslo havneområde, har vist at de øvre 105 cm av sedimentet er sterk forurenset og inneholder store lagre av miljøgifter. Visuelle observasjoner indikerer at ... -
Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Grunnlagsrapport om virkninger av tarmbakterier
(NIVA-rapport;3127, Research report, 1994)Det er gjennomført et litteraturstudium av utslipp og spredning av tarmbakterier i sjøvann. De termotolerante koliforme bakteriene, TBK, er brukt som indikatorer på fekal forurensning av sjøvann. Deres utdøing og fortynning ... -
Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Organisk materiale i bunnsediment og oksygen i dypvann. Grunnlagsrapport
(NIVA-rapport;2959, Research report, 1993)Det er utarbeidet klasser og grenseverdier for tilstand og forurensningsgrad basert på parametrene organisk karbon og nitrogen i sediment, og middelverdier og minimumsverdier for oksygen i dypvann i fjorder. Klassifiseringen ...