Browsing NIVA-rapporter by Subject "drinking water"
Now showing items 1-20 of 74
-
Aurevatnsystemet: Sensorisk vannkvalitet og blågrønnalger. Hydrobiologiske undersøkelser
(NIVA-rapport;4774, Research report, 2004)Lukt- og smakproblemer i vannforsyningen fra Aurevatnmagasinet, Bærum kommune, Akershus, behandles med grunnlag i en hydrobiologisk undersøkelse 2002-2003. Generelle forhold knyttet til sensorisk vannkvalitet og vannforekomstenes ... -
Biofilm og avleiringer i gammel drikkevannsledning i Oslo. Karakterisering og dannelsesbetingelser
(NIVA-rapport;4464, Research report, 2001)For å belyse mikrobiologiske forhold knyttet til slamdannelse og begroing i distribusjonssystemet for drikkevann. ble det oppsamlet spyleslam fra to spylinger med to måneders mellomrom av et ca 100 meter langt rørstrekk i ... -
Bruk av kitosan fra BioEffect AS for fjerning av humus fra drikkevann
(NIVA-rapport;4174, Research report, 2000)For å dokumentere utvalgte kitosankvaliteter produsert av BioEffect AS som fellingsmiddel for fjerning av humus, er det gjennomført forsøk i laboratorie-, pilot- og fullskala ved Blakstad vannverk i Aust-Agder. Resultatene ... -
Bruk av kitosan og kitosan/JKL for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L - resultater fra jar-tester
(NIVA-rapport;4390, Research report, 2001)Ved Årnes Vannverk benyttes direktefiltrering som behandlingsmetode for det humusrike råvannet. På bakgrunn av slamdeponeringsproblemer med dagens bruk av aluminiumhydroksiklorid ønsket vannverket å få vurdert muligheten ... -
Bærum vannverk. Befaringsundersøkelse med tanke på å avdekke årsak til lukt- og smaksproblemer
(NIVA-rapport;2648, Research report, 1991)Det er foretatt en befaringsundersøkelse ved Bærum Vannverks anlegg ved Aurevatn, samt innsjøer og elver i nedbørfelt for om mulig å avdekke årsak til lukt- og smaksproblemer som oppsto i juli-august 1990. Ingen klare ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Økt tilbakerenning fra Fiskumvannet - betydning for vannkvalitet i Eikeren og for Øvre Eiker Vannverk
(NIVA-rapport;4147, Research report, 1999)Utbygging av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) vil føre til et uttak av vann varierende fra 200 l/s til 1200 l/s direkte fra Eikeren. Fiskumvannet vil få mindre gjennomstrømning av fortynnende ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Endret mønster for høy og lav vannstand, og risiko for økt erosjon og utrasing i Eikeren og Vestfosselva/Loselva
(NIVA-rapport;4149, Research report, 1999)Uttak av vann fra Eikeren til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) vil medfører at kjøringen av kraftstasjonen ved Vestfossen må endres. Fra lokalt hold er man redd for at vannførings- og vannstandsvariasjonen vil bli ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Konsekvenser for jordbruk og skogbruk
(NIVA-rapport;4230, Research report, 2000)Det vil ikke være behov for å innføre noen form for restriksjoner overfor skogbruket i Eikerens nedbørfelt. I de deler av nedbørfeltet som ligger oppstrøms utløpet av Bergsvatn og nedstrøms Eikerens utløp ved Sundhaugen, ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's planlagte drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Eikeren
(NIVA-rapport;4148, Research report, 1999)Vestfold Interkommunale Vannverks (VIV) planlagte drikkevannsinntak vil ligge på 70 m's dyp ut for Hesthammerøya i sørenden av Eikeren. Spørsmålet var om forurensning fra Eidsfoss tettsted kunne trenge så dypt ned at det ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva
(NIVA-rapport;4507, Research report, 2002)Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil ikke medføre problemer med tanke på å oppdrettholde minstevannføring (1,3 m³/s) i Vestfosselva. Periodene med minstevannføring om sommeren vil ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Endret mønster for høy og lav vannstand, og risiko for økt erosjon og utrasing i Eikeren og Vestfosselva/Loselva
(NIVA-rapport;4504, Research report, 2002)Uttak av vann fra Eikeren til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) og til nedre Buskerud vil medfører at kjøringen av kraftstasjonen ved Vestfossen må endres. Fra lokalt hold er man redd for at vannførings- og ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Fare for uønsket spredning av vannlevende organismer
(NIVA-rapport;4424, Research report, 2001)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for nordre deler av Vestfold og Nedre Buskerud, samt Asker og Frogn. Sammenkopling med ledningsnettet i Vestfold fra Farrisvatn medfører at vannlevende organismer fra begge ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for naturreservatet i Fiskumvannet
(NIVA-rapport;4432, Research report, 2001)Et uttak på 200 l/s og samme utnyttelse som i dag vil få liten effekt på makrovegetasjonen. Ved uttak på 1200 og 2400 l/s forventer vi i et normalår ingen endringer i indre grense for de viktigste vannplantene vasspest og ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren
(NIVA-rapport;4425, Research report, 2001)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Eikeren har en bestand av storørret som vokser raskt på en diett av annen fisk (krøkle, sik, mort). De naturlige gyte- og oppvekstforholdene er ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Økt tilbakerenning fra Fiskumvannet - betydning for vannkvalitet i Eikeren og for Øvre Eiker Vannverk
(NIVA-rapport;4505, Research report, 2002)Utbygging av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) vil føre til et uttak av vann varierende fra 200 l/s til 1200 l/s direkte fra Eikeren. Inkluderes dagens uttak til Øvre Eiker kommune blir ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Miljøkonsekvenser av å grave ned vannledningen i vassdraget oppstrøms Eikeren
(NIVA-rapport;4145, Research report, 1999)I forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold interkommunale vannverk er det aktuelt å legge vannledningen gjennom innsjøene Hillestadvannet, Haugestadvannet, Vikevannet og Bergsvannet. NIVA har ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Fare for uønsket spredning av vannlevende organismer
(NIVA-rapport;4193, Research report, 2000)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for nordre deler av Vestfold. Sammenkopling med ledningsnettet fra Farrisvatn medfører at vannlevende organismer fra begge innsjøene vil kunne spres til store deler av fylket. ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Oppdatere undersøkelse av hygieniske drikkevannsparametre i Eikerens sydlige del 2001
(NIVA-rapport;4518, Research report, 2002)Det er gjennomført en undersøkelse av den bakteriologiske vannkvaliteten, samt farge og organisk karbon i søndre del av Eikeren, fra Eidsfoss og ut mot de sentrale deler av sjøen (Tryterud). Det ble foretatt 16 tokt jevnt ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva
(NIVA-rapport;4146, Research report, 1999)Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil, med unntak av for kraftproduksjon, ikke medføre merkbar reduksjon av vannføringen i Vestfosselva. Antallet nedpendlinger til minstevannføring ... -
En vurdering av Langlivatn og Bjørnsjøen som råvannskilder til nytt vannverk i Vettakollen
(NIVA-rapport;3283, Research report, 1995)Denne rapporten er en sammenstilling av de limnologiske analyseresultater som foreligger om vannmassene i Langlivatn og Bjørnsjøen. Bakgrunnen er at Oslo vann- og avløpsverk (OVA) planlegger et nytt vannverk i Vettakollen, ...