Browsing NIVA-rapporter by Subject "makrovegetasjon"
Now showing items 1-20 of 23
-
Basisundersøkelse i Trysilelva 1981-1984
(NIVA-rapport;1816, Research report, 1985)Rapporten behandler en basisundersøkelse av Trysilelva i Hedmark i perioden 1981-84. Fysisk-kjemiske og hygienisk-bakteriologiske data fra 5 stasjoner har blitt innsamlet hver måned. Videre har en gjennomført en biologisk ... -
Biologiske effekter i Suldalsvassdraget fra Ulla-Førde utbyggingen. Problemidentifisering og tiltak
(NIVA-rapport;2235, Research report, 1989)1. Suldalslågen domineres av moser med noe alger. 79% av elvebunnen er begrodd. 2. Lite tilslamming ble registrert i vassdraget 3. Suldalsvatn er p.t. relativt lite påvirket av Ulla-Førde 4. Hydrologiske endringer ved ... -
Børselvprosjektet. Rapport nr. 1. Børselvprosjektet, makrovegetasjon og tilgroingsproblematikk Minstevannføring og begroings-problematikk i Børselva: 1997-1998
(NIVA-rapport;4062, Research report, 1999)Foreliggende rapport: Børselvprosjektet, makrovegetasjon og tilgroingsproblematikk beskriver aktiviteter og resultater fra de to første årene med undersøkelser knyttet til NVEs Vassdragsmiljøprogram, hvor arbeidsområdet ... -
Drammenselva, Drammen kommune. Makrovegetasjonen 2003
(NIVA-rapport;4814, Research report, 2004)Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge makrovegetasjonen i Drammenselva, nedstrøms Langesøya, se på eventuelle endringer i forhold til tidligere undersøkelser, samt antyde mulige årsaker til tilgroingen. Vannvegetasjonen, ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og Vestfosselva
(NIVA-rapport;4431, Research report, 2001)Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter endrete vannføringsforhold vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, gjennomgang av flybilder, samt befaring ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for naturreservatet i Fiskumvannet
(NIVA-rapport;4432, Research report, 2001)Et uttak på 200 l/s og samme utnyttelse som i dag vil få liten effekt på makrovegetasjonen. Ved uttak på 1200 og 2400 l/s forventer vi i et normalår ingen endringer i indre grense for de viktigste vannplantene vasspest og ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og nedre deler av Vestfosselva
(NIVA-rapport;4332, Research report, 2001)Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter en forlengelse av minstevannføringsperioden vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og nedre del av Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, samt ... -
Etterundersøkelser i Glåma og noen sidevassdrag i Hedmark
(NIVA-rapport;3395, Research report, 1995)Rapporten beskriver etterundersøkelser i Glåma Hedmark. Hovedvekt er lagt på hydrologiske endringer og skiftninger i makrovegetasjonen -
Eutrofitilstand og tilgroing i Åsjo i Lom 2006
(NIVA-rapport;5309, Research report, 2006)Eutrofitilstanden og tilgroingen med makrovegetasjon i Åsjo ble kartlagt 24-25. august 2006. Basert på vannkjemiske analyser kan tjernet karakteriseres som svært næringsrikt og turbid, dvs. samme tilstand som i 2002. De ... -
Forekomst av vegetasjon i regulerte vassdrag. Problemidentifisering og omfang
(NIVA-rapport;2210, Research report, 1989)Vegetasjonsproblemer forekommer i samband med noen vassdragsreguleringer. Hyppigheten er antagelig relativt liten, men der problemer først oppstår kan de være besværlige. Begroing med alger og vannvegetasjon finnes ... -
Gjerdevatn i Sømna. Miljøundersøkelse 2008
(NIVA-rapport;5821, Research report, 2009)NIVA foretok en miljøundersøkelse av Gjerdevatnet i Sømna kommune høsten 2008. Formålet var å vurdere status mht. tilgroing og mulige årsaker til denne, gi en enkel beskrivelse av eutrofisituasjonen, vurdere mulige effekter ... -
Hellesjøvatn i Akershus. Vegetasjonsendringer og tiltak
(NIVA-rapport;2244, Research report, 1989)Hellesjøvatn er en ekstrem næringsrik innsjø med algeoppblomstring og rikelig med flytebladvegetasjon. Undervannsplanter er nærmest forsvunnet pga. de nå meget ugunstige lys- og bunnforholdene. Den meget velutviklede ... -
Makrovegetasjon i Langenvassdraget, Ski kommune. En vurdering av tilgroing
(NIVA-rapport;2489, Research report, 1990)Det er foretatt undersøkelser av vann- og våtmarksvegetasjon i øvre del av Langenvassdraget (Setertjern - Bråtetjern). Dominans av myr og flytebladsvegetasjon indikerer et opprinnelig næringsfattig system. Imidlertid ser ... -
Nitrogen fra fjell til fjord. Makrovegetasjon i Bergsvatn i Vassås, Eikenesvatn, Grennevatn, Haugestadvatn og Vikevatn i Eikerenvassdraget
(NIVA-rapport;3054, Research report, 1994)Makrovegetasjonen i Grennesvatnet, Eikenesvatn, Haugestadvatn, Bergsvatn og Vikevatn ble undersøkt i 1992. Innsjøene hadde velutviklet helofytt- og vannvegetasjon. Bestandene av sjøsivaks og takrør var svært tette med ... -
Njusttjern i Sør-Odal. Vurdering av tilgroing og utkast til skjøtselplan
(NIVA-rapport;4714, Research report, 2002)Det er foretatt en vurdering av årsaken til økt tilgroing i Njusttjern og diskusjon av mulige skjøtseltiltak. Njusttjern og diskusjon av mulige skjøtseltiltak. Tilgroingen utgjøres først og fremst av helofytten elvesnelle ... -
Prestvannet i Troms. Vurdering av tilgroing 2005
(NIVA-rapport;5131, Research report, 2006)Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge vegetasjonsutbredelsen i innsjøen og vurdere om det har skjedd en tilgroing. Tilgroingssituasjonen i Prestvannet er preget av flyteøyene, som for en stor del ser ut til å stamme ... -
Strandvegetasjonen i Vansjø Kartlegging og forvaltningsstrategi
(NIVA-rapport;5813, Research report, 2008)Formålet med prosjektet har vært å kartlegge strandvegetasjonen i Vestre Vansjø, samt foreslå forvaltningsstrategi for sivbeltene med tanke på fjerning av næringsstoff og bedre forholdene for friluftsliv. Vestre Vansjø ... -
Tålegrenser for overflatevann. Makrovegetasjon
(NIVA-rapport;2936, Research report, 1993)Forekomsten av vannvegetasjon (høyere planter og moser) i norske vassdrag er undersøkt i forhold til forsuring. Det er foretatt en sammenstilling av tilgjengelig, regionalt materiale, samt foretatt tidsstudier av tidligere ... -
Tårstadvassdraget. Botaniske undersøkelser i Tennvatn, Sommervatn, Kjerkhaugvatn, Nautåvatn og Langvatn 1990
(NIVA-rapport;2481, Research report, 1990)Det er foretatt undersøkelser av vannvegetasjonen i 5 innsjøer i Tårstadvassdraget. Innsjøene har fortsatt de samme botaniske verneverdier som ble påvist i 1985. Områdets største verneverdi ligger i ansamlingen av et stort ... -
Tilgroing i Otra nedstrøms Brokke. Problemanalyse og forslag om tiltak
(NIVA-rapport;1997, Research report, 1987)Det er en massiv begroing av vannvegetasjon i Otra, fra utløpet av Brokke kraftverk til nedstrøms Straume bru. Vegetasjonen dekker nå omlag 55% av elvebunnen på denne strekningen. Krypsiv utgjør nær 100% av den observerte ...