Blar i NIVA-rapporter på emneord "forurensning"

Viser treff 1-20 av 258

    • 100-sjøers undersøkelsene i 1987 og 1988 

      Henriksen, A.; Lien, L.; Traaen, T.; Hesthagen, T. (NIVA-rapport;2345, Research report, 1989)
      På bakgrunn av "1000-sjøers undersøkelsen 1986" ble noen over 100 sjøer valgt ut for å dokumentere effekter av endringer i tilførsler av langtransporterte luftforurensninger. Mange av 1000-sjøene og flere av 100-sjøene er ...

    • Audna og Snigsfjorden. Vannkvalitet 1981-1986 

      Lande, A.; Lindstrøm, E.-A.; Næs, K.; Tangen, K. (NIVA-rapport;2028, Research report, 1987)
      Vannkvaliteten i Audna er påvirket av sur nedbør, avrenning fra landbruk, boligkloakk og kalking. Elva er på enkelte stasjoner belastet med tarmbakterier. Nitrogeninnholdet var høyt, vesentlig som følge av forurenset nedbør. ...

    • Avrenning fra frostisolerende barklag i motorveg E6 ved Kløfta 

      Sørensen, K. (NIVA-rapport;1050, Research report, 1978)
      Avrenningsvann fra frostisolerende barklag tilførte resipientene i området (bekker) organisk stoff. Dette førte til begroing av bekkebunnen med bakterier og sopp. Det høye innhold av coliforme bakterier i bekkene skyldtes ...

    • "Bakgrunnsnivåer" av metaller i ferskvannsfisk 

      Grande, M. (NIVA-rapport;1979, Research report, 1987)
      På grunnlag av litteraturdata fra undersøkelser i lite påvirkede områder er det angitt "normalintervaller" eller antatte øvre grenser for "normalinnholdet" av metaller i ferskvannsfisk. Det er også redegjordt for ...

    • Barbuvassdraget - overvåkingsundersøkelse 1987 

      Hindar, A.; Brettum, P. (NIVA-rapport;2176, Research report, 1988)
      Barbuvassdraget ved Arendal er moderat preget av forurensningstilførsler fra kloakkutslipp og landbruk. I 1987 har samtlige innsjøer en bedre vannkvalitet enn tilfellet var året før. I Langnæs vestre basseng pumpes bunnvannet ...

    • Barbuvassdraget - Overvåkingsundersøkelse 1988 og 1989 

      Kroglund, F.; Hindar, A. (NIVA-rapport;2419, Research report, 1990)
      Barbuvassdraget ved Arendal er moderat preget av forurensningstilførsler fra kloakkutslipp og landbruk. Vannkvaliteten i 1988 og 1989 var dårligere enn i 1986 og 1987, og tilsvarte vannkvaliteten i perioden 1980 til 1985. ...

    • Barbuvassdraget. Overvåkingsundersøkelse 1983-1984 

      Boman, E. (NIVA-rapport;1802, Research report, 1985)
      Rapporten presenterer fysisk/kjemiske og bakteriologiske data fra Barbuvassdraget i en lokal overvåkingsundersøkelse i 1983-1984. Avrenning fra bebyggelse og jordbruksland tilfører vassdraget næringssalter og bakterier. ...

    • Barbuvassdraget. Overvåkingsundersøkelse 1985 

      Lande, A.; Brettum, P. (NIVA-rapport;1928, Research report, 1986)
      Rapporten presenterer data fra overvåkingsundersøkelsen i Barbuvassdraget 1985. Det er analysert på fysisk-kjemiske parametre, bakteriologi og planteplankton. Avrenning fra bebyggelse og jordbruk tilfører vassdraget ...

    • Barduvassdraget - overvåkingsundersøkelse 1986 

      Hindar, A.; Brettum, P. (NIVA-rapport;2061, Research report, 1987)
      Barbuvassdraget ved Arendal er preget av forurensningstilførsler fra kloakk og landbruk. I 1986 er det påvist termostabile koliforma bakterier i minst 50% av prøvene i samtlige lokaliteter. De bakteriologiske forholdene i ...

    • Basisundersøkelse av fjordområdene ved Egersund. Bløtbunnfaunaundersøkelser 1983 

      Rygg, B. (NIVA-rapport;1811, Research report, 1986)
      I det indre fjordbassenget mellom Egersund og Eigerøya var bløtbunnfaunaen sterkt påvirket av den organiske forurensningen. De vesentligste utslippene går hit. Trange og grunne sund i nord og sør begrenser vannfornyelsen. ...

    • Basisundersøkelse av Kristiansandsfjorden 1982-1984. Delrapport 6: Konklusjoner 

      Molvær, J. (NIVA-rapport;1884, Research report, 1986)
      For storparten av fjordområdet fra Ålefjær i nord til Flekkerøya i sør er forurensningsproblemene små eller moderate. Hovedproblemet er industriutslipp av organiske miljøgifter, som har medført at det er helsefarlig å spise ...

    • Basisundersøkelse av Kristiansandsfjorden. Delrapport 4. Miljøgifter i fisk og andre organismer 1982-1984 

      Knutzen, J.; Enger, B.; Martinsen, K. (NIVA-rapport;1848, Research report, 1986)
      Høye konsentrasjoner av tungt nedbrytbare klororganiske stoffer er registrert i skrubbe og torsk fra indre deler av Kristiansandsfjorden 1982-84. Også i fisk fra ytre fjord er de samme stoffene sporet, men i mindre grad. ...

    • Basisundersøkelse av Kristiansandsfjorden. Delrapport 5: Vannutskifting og vannkvalitet 

      Molvær, J.; Solheim, H.I.; Kallqvist, T. (NIVA-rapport;1993, Research report, 1986)
      God vannutskifting i fjordområdenes overflatelag medfører at man bare registrerer svake til moderate gjødslingseffekter - sterkest i Vesterhavn. Topdalsfjordens og Ålefjærfjordens dypvann gjennomgår perioder med dårlige ...

    • Basisundersøkelse i Drammensfjorden 1982-1984. Delrapport 3. Bløtbunnfauna 

      Rygg, B. (NIVA-rapport;1863, Research report, 1986)
      I Gullaugsbukta innerst i Drammensfjorden var sediment fra 28 m dyp og nedover råttent og besto av løs, svart masse. I Grimsrudbukta lenger ute i fjorden, var det råtten bunn fra 40 m i 1983 og fra 45 m i 1984. - Faunaen ...

    • Basisundersøkelse i Drammensfjorden. Delrapport 5: Miljøgifter i organismer 

      Knutzen, J.; Hvoslef, S.; Kirkerud, L. (NIVA-rapport;1836, Research report, 1986)
      Analyse av lever av torsk fra indre del av Drammensfjorden viste høyt innhold av PCB og andre klorerte hydrokarboner. Det var også markert forhøyet innhold av kvikksølv i filet av torsk og abbor. Andre arter av fisk fra ...

    • Basisundersøkelse i Trysilelva 1981-1984 

      Kjellberg, G.; Rognerud, S.; Gilund, O. (NIVA-rapport;1816, Research report, 1985)
      Rapporten behandler en basisundersøkelse av Trysilelva i Hedmark i perioden 1981-84. Fysisk-kjemiske og hygienisk-bakteriologiske data fra 5 stasjoner har blitt innsamlet hver måned. Videre har en gjennomført en biologisk ...

    • Basisundersøkelser i Drammensfjorden 1982-1984, Delrapport 4. Undersøkelse av marine organismesamfunn på grunt vann 

      Pedersen, A.; Wiik, Ø.; Kvalvågnæs, K. (NIVA-rapport;1835, Research report, 1986)
      Sannsynlige forurensningseffekter i Drammensfjorden på strandsonens algevegetasjon og marine gruntvannssamfunn innskrenker seg til moderate overgjødslingssymptomer (reflektert i strandalgesamfunnets sammensetning) og noe ...

    • Basisundersøkelser i Drammensfjorden 1982-84 Konklusjonsrapport 

      Hvoslef, S.; Kirkerud, L.; Knutzen, J.; Kvalvågnæs, K.; Magnusson, J.; Mjelde, M.; Næs, K.; Pedersen, A.; Rygg, B.; Wiik, Ø. (NIVA-rapport;2045, Research report, 1987)
      Rapporten oppsummerer 3 års basisundersøkelser i Drammensfjorden. Indre del av Drammensfjorden er markert forurenset og hele fjorden innenfor Svelvik er tydelig påvirket. Enkelte forurensninger transporteres også til ytre ...

    • Basisundersøkelser i Drammensfjorden 1982-84. Delrapport 6: Hydrografi, vannkvalitet og vannutskifting 

      Magnusson, J.; Næs, K. (NIVA-rapport;1892, Research report, 1986)
      Rapporten viser resultater fra tre års undersøkelser (1982-84) av Drammensfjordens hydrografi, vannkvalitet og vannutskifting hvor størsteparten av observasjonene fra 1982. Fjorden bærer tydelig preg av forurensede tilførsler, ...

    • Befaring og undersøkelse av Lønningtjern med tilløp/avløp ved Bergen lufthavn, Flesland 

      Holtan, H. (NIVA-rapport;3529, Research report, 1996)
      Som følge av uhell under anleggsvirksomhet, ble Lønningstjern ved Bergen lufthavn, Flesland, over lengre tid i 1995 tilført store mengder sanitært avløpsvann og avisningsvæske (glykol). Dette resulterte i anaerobe tilstander ...