Konsekvenser for vannkvalitetsutviklingen i Gudbrandsdalslågen/Mjøsa av reguleringsinngrep i Øvre Otta

Abstract

Til tross for forurensningsbegrensede tiltak er Mjøsa fortsatt betydelig forurenset og sommeren 1985 var algemengden (angitt som klorofyll) henimot av samme størrelsesorden som i 1976 (før Mjøsaksjonen). Algevekst synes å være størst i våte somre - når det relativt sett er stor utspyling av gjødselstoffer fra jordbruksaktiviteter. En utbygging i Øvre Otta hvor en tilleggsregulering av Rauddalsvatn inngår, vil medføre økt fosforkonsentrasjon i de totale vannmasser som tilføres Mjøsa i sommerhalvåret, tilsvarende 7-16 tonn fosfor. Reguleringsinngrep som medfører små vannføringsendringer i Gudbrandsdalslågen har mindre betydning for forurensningssituasjonen i Mjøsa. Ytterligere undersøkelser i Mjøsa og Gudbranddalslågen bør gjennomføres med sikte på å styrke beslutningsgrunnlaget.