Resipientsituasjonen i Finsevatn-Vurdering av behovet for rensetiltak

Abstract

Finsevatn tilføres i dag en årlig fosformengde som omregnet til personekvivalenter i gjennonsnitt utgjør ca. 200 p.e. pr døgn. Resipientundersøkelsen har vist et økt næringssaltinnhold og innhold av tarmbakterier i Finsevatn når disse forholdene sammenlignes med referanselokaliteten Sandåvatn. Finsevatnets vannkvalitet tilfredsstiller ikke SIFF's hygieniske krav til drikkevatn. For effektparametre som algemengde og algesammensetning er forskjellen mellom innsjøene små, og begge karakteriseres som oligotrofe (næringsfattige) innsjøer. Teoretiske beregninger viser at Finsevatn trolig vil kunne tåle en økt belastning på opp mot 250 p.e. pr døgn og fremdeles være i økologisk balanse. Behovet for en høygradig rensing er derfor ikke til stede med dagens belastning. Vi vil foreslå at det bygges en felles slamavskiller ved Finse st. med utslipp i Finsebukta på dypt vann, men med en desinfeksjon av avløpsvannet for å hindre konflikter med rekreasjonsinteresse rundt innsjøen og langs vassdraget nedstrøms. Det ble i underesøkelsesperioden registrert oljeforurensning i Finsevatn fra stasjonsområdet.