Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa og dens nedbørfelt i 1988

Abstract

Mjøsa har siden 50-tallet og fram til midten av 70-årene gjennomgått en markert eutrofiutvikling som resultat av en stadig økende tilførsel av næringssalter fra boliger, jordbruksaktivitet og industri. Mjøsaksjonen (1976-1981) førte til at en uheldig og akselerende utvikling ble stanset. Vannkvaliteten i Mjøsa og i de fleste rennende vassdrag ble radikalt forbedret fra 1977 og fram til 1983. Innsjøen var likevel fortsatt klart påvirket av tilførsler fra næringssalter og fekale bakterier. Siden har denne positive utviklingen stanset og forholdene i 1985-1988 har vist klare tegn på en negativ utvikling med økt algevekst og økt forekomst av fekale bakterier, noe som er blitt forsterket ved de regnrike somre en har hatt i denne perioden. Det er også vist at forurensningstilførselen fra nærområdene i selve vegetasjonsperioden, da innsjøen er termisk lagdelt, har avgjørende betydning for vannkvaliteten. Tettstedene og nedbørfeltene til Lena elv og Hunnselva står her sentralt. Dersom den negative utviklingstrenden fortsetter, vil mye av det som nå er oppnådd av forbedret vannkvalitet raskt kunne gå tapt. Det er derfor av største viktighet at de planlagte tiltak blir realisert raskt og at disse følges opp med mer kontinuerlig og langsiktige tiltak. Innsatsen for å redusere de kommunale avløp må prioriteres.