Vegetasjonsundersøkelser i Nitelva, Akershus 1988

Abstract

Både vann- og sumpvegetasjon har stor utbredelse i Niteelva nedstrøms Slattum og Svellet, og gjennomsnittlig tilgroingshastighet har økt betydelig i de seinere år. Flytebladsvegetasjonen er mest problemskapende, spesielt på strekningen Hellerudsletta- Kjellerholen, der plantene flere steder dekker hele elveløpet. Derimot har ikke vasspest utviklet seg til et problematisk nivå. Den økte tilgroingen synes å ha sammenheng først og fremst med stor tilførsel av næringsstoffer og finpartikulært materiale. Det eneste effektive tiltaket med lengre varighet for å dempe forekomsten av makrovegetasjon vil være en begrensning av næringstilførsel og slam, og her er bl. a. kantvegetasjonens "filtereffekt" viktig, og en skjøtselplan for å ivareta denne bør utarbeides.