Eutrofisituasjonen i Ytre Oslofjord. Delprosjekt 3.7b: Optiske observasjoner - overflatevannets kvalitet sett ut fra observasjoner i overflatelaget

Abstract

Fargeindeksmeteret har vist seg velegnet til å kartlegge utbredelse av vanntyper og til å beregne lysforholdene i den eufotiske sonen. Glommavann var karakterisert ved høyt innhold av partikler og gulstoff, og Drammensfjordvann ved noe mindre av begge deler. Skagerakvann hadde relativt lite partikler og gulstoff, mens en vanntype av ikke-identifisert opprinnelse hadde lite partikler, men mye gulstoff. På toktene i 1988 ble det observert at vann fra Glomma kunne spre seg nordover til Oslofjorden forbi Larkollen, men også trenge sør-østover langs svenskekysten. Dette skyldes muligens bakevjeeffekter. På samtlige tokt kunne vann fra Drammensfjorden spores sørover forbi Horten. Overflatevann fra Skagerak klarte ikke å trenge lenger nord enn Færder. I Hvalerområdet ble dybden av den eufotiske sonen anslått til å variere fra 2 til 7 m, i Breiangen fra 7 til 13 m, mens den ute ved Torbjørnskjær og Færder syntes å kunne nå ned mot 20 m.