Vannkvaliteten i Storsjøen i Odalen i 1991. Tidsutvikling i forsuringsgrad og forurensning av næringssalter

Abstract

Vannet i Storsjøen var svakt surt og hadde liten evne til å motstå forsuring ved tilførsel av surt vann. Det ble ikke påvist noen tendens til endring i surhetsgraden eller bufferevnen sammenliknet med tidligere undersøkelser. Algemengdene var noe høyere i 1991 enn i 1987-88 til tross for at fosforkonsentrasjonen var noe lavere. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av bedre lysbetingelse for algevekst og en større biotilgjengelig andel av fosforet i 1991. Begge disse forhold var et resultat av den tørre sommeren som ga mindre tilførsel av humusrikt vann og partikler fra nedbørfeltet. Samtidig fikk tilførslene fra punktkilder økt betydning for algeveksten. Situasjonen i Storsjøen ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig de siste 12-13 årene. Innsjøen kan sies å ligge i overgangsområdet mellom en næringsfatting og en middels næringsrik tilstand. Dersom en tilfredsstillende vannkvalitet skal sikres i framtida, er det viktig at økninger i næringssaltbelastningen unngås.