Miljøtilstand i Etnevassdraget og Etnefjorden 1990-91

Abstract

Undersøkelsen tar for seg vannkvalitet og biologisk tilstand i nedre del av Etnevassdraget, inkl. Stordalsvatn og Litledalsvatn, og indre del av Etnefjorden. Resultatene er sammenliknet med resultater av tidligere undersøkelser for å finne mulige utviklingstrekk. Næringssaltbelastningen av Etneelva i 1990-91 var noe lavere enn i 1983-84. På tross av høye ekstremverdier i næringssalttilførslene vår og høst, bærer vassdraget ikke preg av overbelastning. Sørelva har relativt sett den høyeste næringssaltbelastningen. I tillegg bærer vannkvalitet, begroings- og bunndyrsamfunn preg av forsuring. Sure episoder med kraftig pH-fall finner sted i forbindelse med flom. Tilstanden i Etnefjorden er tilnærmet normal, og uendret i forhold til undersøkelser i fjorden i 1981. Tilstanden i Osvågen er også uendret, og preget av kraftig overbelastning av næringssalter med årsak i lokale tilførsler. På tiltakssiden bør en begrensning av tilførslene til Osvågen ha høy prioritet. Dernest bør Sørelva prioriteres på tilførselssiden. Et hovedsiktemål her bør være å redusere de høye næringssalttilførslene vår og høst, derved bl.a. begrense grunnlaget for algeoppblomstringer i Etnefjorden. Forsuringen av Litledalselva er foruroligende, og bør undersøkes nærmere.