dc.contributor.author | Løvik, J. | nb_NO |
dc.contributor.author | Rognerud, S. | nb_NO |
dc.contributor.author | Kjellberg, G. | nb_NO |
dc.contributor.other | Rognerud, S. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Oppland | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:34:53Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:34:53Z | |
dc.date.issued | 1993 | nb_NO |
dc.identifier | 2878 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-2298-7 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/207227 | |
dc.description.abstract | Alle de undersøkte innsjøene var klart påvirket av næringssalttilførsler fra menneskelige aktiviteter. I henhold til SFTs vannkvalitetskriterier var avviket fra naturtilstanden med hensyn på fosfor-konsentrasjoner moderat i Reinsvatnet, Sør-Mesna og Nord-Mesna. Mellsjøen, Kroksjøen og Sjusjøen hadde et markert avvik fra naturtilstanden. Algetellingene og klorofyll-målingene viste at de øverste innsjøene til og med Sjusjøen var produktive, mens Nord- og Sør-Mesna var klart mindre produktive. Vurdert ut fra algemengdene var avviket fra naturtilstanden moderat i Mesna-sjøene. Markert avvik ble registrert i Reinsvatnet, Mellsjøen, Kroksjøen og særlig Sjusjøen. Reinsvatnet og Mellsjøen var lite forurenset av fekale indikatorbakterier. Det samme gjalt de andre innsjøene på forsommeren. Etter regnværet i juli ble det imidlertid registrert moderat forurensning med fekale indikatorbakterier i Nord- og Sør-Mesna og moderat til markert forurensning i Kroksjøen og Sjusjøen. Alkaliteten var relativt lav i alle innsjøer og lavest i Kroksjøen og Sjusjøen. Lavest pH-verdier ble også målt i disse to innsjøene med pH i området 6.1-6.4. De undersøkte elvestrekningene var i hovedsak lite påvirket av forurensning. Stor forekomst av alger og vannmoser i Fjellelva i utløpsoset fra Reinsvatnet, Mellsjøen og Kroksjøen tydet likevel på noe mer næringsrike forhold. Tyria var også noe påvirket av næringssalttilførsler. Vannkvaliteten synes å ha blitt noe bedre i Sjusjøen og særlig Mellsjøen med hensyn til mengden planktonalger sammenlignet med forholdene i 1971. Konsentrasjonene av nitrogenforbindelser ser ut til å ha økt med 55-125µgN/l, dvs. 40-90% i denne perioden. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Mesna kraftselskap | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;2878 | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Overvåkingsrapport;518/93. TA-941/1993 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | vassdragsreguleringer | nb_NO |
dc.title | Tiltaksorientert overvåking av Mesna-vassdraget 1992-94. Årsrapport for 1992 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 37 | nb_NO |
dc.subject.keyword | vassdragsregulering | nb_NO |
dc.subject.keyword | forurensningsovervåking | nb_NO |
dc.subject.keyword | næringssalt tilførsel | nb_NO |
dc.subject.keyword | vassdrag | nb_NO |
dc.subject.keyword | nedbørforhold | nb_NO |
dc.subject.keyword | fekal bakterie | nb_NO |
dc.subject.keyword | effekt reguleringsundersøkelse | nb_NO |
dc.subject.keyword | vannkjemi | nb_NO |
dc.subject.keyword | biologi | nb_NO |
dc.subject.keyword | water chemistry | nb_NO |
dc.subject.keyword | monitoring | nb_NO |
dc.subject.keyword | water-power | nb_NO |
dc.subject.keyword | regulations | nb_NO |
dc.subject.keyword | biology | nb_NO |
dc.relation.project | O-92104 | nb_NO |