Overvåking av vannkvaliteten i Strondafjorden 1992

Abstract

Strondafjorden er den innsjøen i Begnavassdraget som er mest labil med hensyn til utvikling av uønsket algemengder. Den egner seg derfor godt som "febermåler" på vannkvalitetsendringer i vassdraget. Den har høgere konsentrasjoner av næringsalter enn de naturgitte vesentlig på grunn av utslipp fra bebyggelse og jordbruk i nærnedbørfeltet. Den klare vannfargen som følge av liten humuspåvirkning, gjør at enkelte algearter ved gunstige klimatiske forhold kan utnytte små tilførsler av næringssalter svært effektivt og utvikle store bestander over en kort tidsperiode. Dette skjedde i årene 1984, 85, 86, 87, 92, og det var spesielt oppblomstringer av arter innen gruppen gullalger på forsommeren og kisalger på høsten som fant sted. Dette er også årsaken til den relative fordeling av de ulike algegruppene varierte fra år til år, noe som er forskjellig fra stabile forholdene som for eksempel registreres i Randsfjorden. Enkelte arter kan også produsere toksiner og luktstoffer slik som arten Uroglena americano gjorde i 1991. Den var også tilstede i 1992, men utviklet ingen masseblomst. Konsentrasjonene av næringssaltene fosfor og nitrogen har ikke endret seg nevneverdig de siste 8 årene. Mengden og sammensetningen av dyreplankton synes ikke å ha endret seg fra midten av 1980 årene og frem til i dag. Uroglena-oppblomstringen i 1991, og de stoffer som forårsaket fiskedøden dette året, hadde ikke nevneverdig betydningen for utviklingen av dyreplanktonsamfunnet året etter.