Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport for 1992

Abstract

Målinger over lang tid har vist at vannkvaliteten gradvis har blitt bedre siden de store algeoppblomstringene på midten av 70-tallet. Dette skyldes i første rekke Mjøsaksjonen (1976-81), men også tiltak som er blitt gjennomført de seinenre år. De siste 4 årene har vannkvaliteten nærmet seg målsetning som ble satt ved starten av Mjøsaksjonen. I 1992 var det en god vannkvalitet i den tørre perioden på forsommeren, men fra slutten av juli økte mengden av stavformede kiselalger betraktelig. Dette sammenfalt med en betydelig økning i tilførslene av næringssalter fra nærnedbørfeltet som følge av en regnrik periode. Tilstanden i Mjøsa må derfor fortsatt betegnes som labil der små belastningsøkninger i sommerperioden kombinert med "ugunstige" klimasituasjoner og lav vannføring i Lågen kan føre til utvikling av uønskede tilstander. De sentrale områdene og Furnesfjorden var de mest forurensede deler av Mjøsa. Lena og Hunnselva var de mest forurensede elvene. Mjøsa tilføres fortsatt for mye næringssalter i regnrike perioder og det er nødvendig med ytterligere tiltak som begrenser forurensningstilførselen i slike perioder, særlig med hensyn til fosfor og fekale bakterier og virus. Derfor må hovedinnsatsen settes inn mot overløpsdrift og lekkasjer i de kommunale ledningsnett samt forbedring av separatanlegg i spredt bebyggelse.