dc.contributor.author | Aure, J. | nb_NO |
dc.contributor.author | Dahl, E. | nb_NO |
dc.contributor.author | Green, N. | nb_NO |
dc.contributor.author | Magnusson, J. | nb_NO |
dc.contributor.author | Moy, F. | nb_NO |
dc.contributor.author | Pedersen, A. | nb_NO |
dc.contributor.author | Rygg, B. | nb_NO |
dc.contributor.author | Walday, M. | nb_NO |
dc.contributor.other | Rygg, B. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Rogaland | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Sørlandskysten | nb_NO |
dc.coverage.temporal | 1992 | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:35:12Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:35:12Z | |
dc.date.issued | 1993 | nb_NO |
dc.identifier | 2924 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-2345-2 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/207349 | |
dc.description.abstract | Artsmangfoldet i bløtbunnfaunaen var gjennomgående lavere på de dypere stasjonene i det østlige Skagerrak og på innaskjærs stasjoner enn ellers i undersøkelsesområdet. Mye tyder på at næringstilgangen i disse områdene er høy, trolig som følge av stor sedimentasjon av organisk materiale. Det er tidligere antatt at det finner sted en høy deponering av organisk materiale i sørlige og østlige randområder av Skagerrak. Det er mulig at det samme gjelder randområder i det nordlige Skagerrak (strekningen ytre Oslofjord - Mandal). Faunabildet som ble funnet i 1992 samsvarte i store trekk med det som ble funnet i 1990 og 1991. Hardbunnssamfunnene viste ingen tegn på ytre skader eller påvirkning. Det var en økning i artsantallet sammenlignet med 1990, da virkningene av giftalgen Chrysochromulina fremdeles var tydelige. I 1992 var vannmassene betydelig varmere enn normalt, noe som skyldes den varme vinteren i 1992. Fremherskende sørvestlige vinder forsterker innstrømming av Atlantisk vann til Skagerrak og ga gjennomgående høyere saltholdighet i kystvannet. Konsentrasjonen av totalnitrogen, partikulært karbon og nitrogen var høyest i øst og lavest i vest. Sammenlignet med tidligere observasjoner var planktonmengden langs kysten moderat i 1992, og innslaget av mulig giftige arter liten. Klorofyll a, nitrat- og fosfatkonsentrasjonene var gjennomgående noe lavere i produksjonssesongen for Arendalsstasjonene sammenlignet med observasjoner 1980-1990. En forsiktig konklusjon om trofiforholdene i vannmassene langs kysten i 1992, og som også kan gjelde for 1991, er at næringssaltkonsentrasjonene har vært noe lavere enn i perioden 1980-1990. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Statens forurensningstilsyn (SFT) | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;2924 | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Overvåkingsrapport;528/93. TA-972/1993 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | eutrofi | nb_NO |
dc.title | Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1992 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 99 | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrofi | nb_NO |
dc.subject.keyword | marin | nb_NO |
dc.subject.keyword | langtidsovervåking | nb_NO |
dc.subject.keyword | trofiutvikling hydrografi | nb_NO |
dc.subject.keyword | hydrokjemi | nb_NO |
dc.subject.keyword | bløtbunn | nb_NO |
dc.subject.keyword | hardbunn planteplankton | nb_NO |
dc.subject.keyword | alge | nb_NO |
dc.subject.keyword | dyr | nb_NO |
dc.subject.keyword | marin fjord | nb_NO |
dc.subject.keyword | long-time | nb_NO |
dc.subject.keyword | monitoring | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrophication | nb_NO |
dc.subject.keyword | hydrography | nb_NO |
dc.subject.keyword | hydrochemistry | nb_NO |
dc.relation.project | O-90063 | nb_NO |