Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1992

Abstract

Artsmangfoldet i bløtbunnfaunaen var gjennomgående lavere på de dypere stasjonene i det østlige Skagerrak og på innaskjærs stasjoner enn ellers i undersøkelsesområdet. Mye tyder på at næringstilgangen i disse områdene er høy, trolig som følge av stor sedimentasjon av organisk materiale. Det er tidligere antatt at det finner sted en høy deponering av organisk materiale i sørlige og østlige randområder av Skagerrak. Det er mulig at det samme gjelder randområder i det nordlige Skagerrak (strekningen ytre Oslofjord - Mandal). Faunabildet som ble funnet i 1992 samsvarte i store trekk med det som ble funnet i 1990 og 1991. Hardbunnssamfunnene viste ingen tegn på ytre skader eller påvirkning. Det var en økning i artsantallet sammenlignet med 1990, da virkningene av giftalgen Chrysochromulina fremdeles var tydelige. I 1992 var vannmassene betydelig varmere enn normalt, noe som skyldes den varme vinteren i 1992. Fremherskende sørvestlige vinder forsterker innstrømming av Atlantisk vann til Skagerrak og ga gjennomgående høyere saltholdighet i kystvannet. Konsentrasjonen av totalnitrogen, partikulært karbon og nitrogen var høyest i øst og lavest i vest. Sammenlignet med tidligere observasjoner var planktonmengden langs kysten moderat i 1992, og innslaget av mulig giftige arter liten. Klorofyll a, nitrat- og fosfatkonsentrasjonene var gjennomgående noe lavere i produksjonssesongen for Arendalsstasjonene sammenlignet med observasjoner 1980-1990. En forsiktig konklusjon om trofiforholdene i vannmassene langs kysten i 1992, og som også kan gjelde for 1991, er at næringssaltkonsentrasjonene har vært noe lavere enn i perioden 1980-1990.