Tålegrenser for overflatevann. Makrovegetasjon

Abstract

Forekomsten av vannvegetasjon (høyere planter og moser) i norske vassdrag er undersøkt i forhold til forsuring. Det er foretatt en sammenstilling av tilgjengelig, regionalt materiale, samt foretatt tidsstudier av tidligere undersøkte, forsurete vannforekomster. Tålegrenser, samt eventuelle overskridelser av tålegrenser er vurdert for de enkelte arter/vegetasjonselementer. En rekke arter/artsgrupper har klare tålegrenser/- terskelverdier i forhold til surhetsgrad, men mange av disse opptrer kun i elektrolyttrike vassdrag som er lite utsatt for forsuring. Vegetasjonselementene som dominerer i oligotrofe, forsuringsutsatte innsjøer viser seg gjennomgående å være robuste overfor forsuring, og bare for noen få arters vedkommende (f.eks, vanlig tusenblad) synes tålegrensene å være overskredet på Sørlandet. Dramatiske endringer i innsjøvegetasjonen (tilbakegang av kortskuddsvegetasjon, framgang av krypsiv og torvmoser) slik det er beskrevet fra Sverige og Nederland, er ikke observert i Norge. Vannvegetasjonen i forsurete elver og bekker synes derimot mer utsatt for tålegrenseoverskridelser. Spesielt er elvemosevegetasjonen utsatt, og er på tilbakegang i forsurete områder, der den blir erstattet av surhetstålende levermosevegetasjon.