Fiskestatus og vannkjemi i norske innsjøer

Abstract

Rapporten er basert på 1000-sjøers materiale. Til forskjell fra tidligere statistiske analyser av dette materialet, er det i denne rapporten benyttet logistiske regressioner i tillegg til prinsipal komponent analyse (PCA) for å relatere vannkjemi og fiskestatus m.h.p. brunørret, røye og abbor. Hovedhensikten var å finne andre forsuringsvariable som bedre enn ANC kunne predikere fiskestatus i norske innsjøer. Fire modeller ble testet: PCA-modell, ANC-modell ALI-modell og TOC-modell. Rapporten konkluderer med at ANC fortsatt er den beste egnete miljøindikator for å predikere fiskestatus, men de andre modellen hadde omtrent samme prediksjonskraft, og indikerer at Ca og TOC har en avgiftende effekt i forsura vann med høyt aluminiumsinnhold. Selv om labilt aluminium er den primære årsak til fiskedød i sure vann, viste pH seg som en bedre forklaringsvariabel. Hovedårsaken til dette mener vi skyldes det faktum at de mest ekstreme aluminiumsforhold opptrer under kortvarige enkelepisoder, mens 1000-sjøers materialet er basert på en enkelt prøvetakingsserie. pH vil derfor være en modifiserende statistisk faktor, fordi sannsynligheten for periodisk ekstreme aluminiumskonsentrasjoner er relativt høy i sure vann. ANC-modellen viste at abbor var klart mer forsuringstolerant sammenlignet med brunørret og røye. Ved en ANC-verdi på -19 og -23 µeg/L var det 50% sannsynlighet for at h.h.v. en brunørret og en røyepopulasjon var utdødd, mens den tilsvarende ANC-verdi for abbor var -28µeg/L. ANC-modellen bekrefter også tidligere konklusjoner fra tilsvarende undersøkelser i Norge, hvor biologiske effekter av forsuring begynner å gjøre seg gjeldene ved en ANC-verdi på -20µeg/L.