Overvåking av vannkvaliteten i Mesna-vassdraget 1992-94. Årsrapport for undersøkelsen i 1993

Abstract

Reinsvatn, Mellsjøen, Kroksjøen og Sjusjøen er alle det vi kan kalle middels næringsrike innsjøer (mesotrofe). De har imidlertid en vannkvalitet som gjør at de ligger nær overgangssonen til forhold som er typisk næringsrike (eutrofe) innsjøer. Alle disse innsjøene har påslag av næringssalter som er forårsaket av menneskelig aktivitet i området. Dette er vurdert ut fra algemengdene i Sør Mesna, Lyngen og Hornsjøen som betraktes som referanselokalitet for innsjøer med innslag av skifer i nærnedbørfeltet og beskjeden forurensning. Nord-Mesna tilføres forurenset vann fra Sjusjøen og har noe mer alger. Reinsvatn har påslag av næringssalter høyst sannsynlig fra Hunnseter/Pellestova-området. Fjellelva var lite forurenset, men tappemønsteret mellom sjøene gjør at bunndyrmengdene blir lavere enn forventet. Nedre del av Tyria var noe påvirket av kloakk, mens Mesnaelva ikke var merkbart forurenset. Det har ikke skjedd nevneverdige endringer i fosforkonsentrasjonene i innsjøene siden 1971, men nitrogenverdiene har økt betydelig som følge av økt innhold i nedbøren. Den bakteriologiske vannkvaliteten var generelt god i Reinsvatn, Mellsjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna, men mindre god i Kroksjøen og Sjusjøen. I Sjusjøen ver den nokså dårlig i regnrike perioder.