Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport for 1993 med samlet konklusjon fra utviklingen i de siste 20 år

Abstract

Målinger over lang tid har vist at vannkvaliteten særlig f.o.m. 1989 har blitt klart bedre siden de store blågrønnalge-oppblomstringene midt på 70-tallet. I 1993 hadde Mjøsa den beste vannkvalitet som har blitt registrert i perioden 1960-93. Når det gjelder algevekst var det nær akseptable forhold i hele Mjøsa i tråd med den målsetting for vannkvalitet som satt, og Mjøsa kan igjen betraktes som en oligotrof innsjø. Resultatene fra de bakteriologiske undersøkelser som ble utført i hele innsjøen i august viste at Mjøsa stort sett var lite påvirket av fekal forurensning. I Åkersvika og Tangenvika var det likevel betydelig forekomst av fekale indikatorbakterier. Tilstanden i Mjøsa må likevel forsatt betegnes som labil da små belastningsøkninger i sommerperioden kombinert med klimamessig gunstig forhold for algevekst lett kan føre til utvikling av uønskede tilstander. Det er derfor nødvendig med ytterlige tiltak som begrenser forurensningstilførselen, særlig med hensyn til fosfor og fekale bakterier og virus. Derfor må det fortsatt settes inn tiltak mot overløpsdrift og lekkasjer i de kommunale ledningsnett samt forbedring av seperatanlegg i spredt bebyggelse. Jordbruk og industri må også stadig gjennomføre forbedringstiltak for at utslipp og arealavrenning ikke skal øke.