Overvåkning av vannkvaliteten i Mesna-vassdraget. Sluttrapport for undersøkelsene i perioden 1992-1994

Abstract

Tidligere undersøkelser har vist at innsjøene i vassdraget er relativt næringsrike. Selv om noe av dette skyldes de geologiske forhold var algemengdene betydelig høgere enn de naturgitte forhold i Mellsjøen (5 ganger) og i Reinsvatn, Kroksjøen og Sjusjøen(ca. 2-3 ganger). Dette skyldes en kombinasjon av forurensninger skapt av aktiviteten i området og reguleringsmønsteret som reduserer resipientkapasiteten sommertid. De siste tre årene har økningen i algemengden vært betydelig og foruroligende i Mellsjøen. I 1994 var innslaget av blågrønnalger betydelig i planktonet. Forholdene i 1994 var blitt bedre i Sjusjøen som følge av overføringen av kloakk til Lillehammer renseanlegg. Reinsvatn har påslag av næringssalter høyst sannsynlig fra Hundersæter/Pellestova-området. Fjellelva var lite forurenset, men tappemønsteret mellom sjøene gjør at bunndyrmengdene blir lavere enn forventet. Nedre del av Tyria var noe påvirket av kloakk, mens Mesnaelva ikke var merkbart forurenset. Reguleringen har redusert bunndyrproduksjonen betydelig i Mesnaelva. Dersom hensikten er at elvestrekningene (Fjellelva, Tyria og Mesnaelva) skal bevare mest mulig naturlig mangfold, produksjons- og resipientkapasitet bør minstevannføringen ved utløpet av Reinsvatn, Mellsjøen, Kroksjøen, Sjusjøen og Nord-Mesna være henholdsvis 0,10, 0,12, 0,15, 0,20 og 1,0 m³/s