Avrenning og forurensning fra skog og skogsbruk. En litteraturstudie

Abstract

Det er få norske og nordiske studier som kvantifiserer avrenningen av N og P spesifikt fra avgrensede naturtyper som produktiv skog, myr og fjell. Likedan er det få studier av kjemiske og biologiske effekter grunnet hogst. Foreliggende norske bakgrunnsdata for N-avrenning fra skog varierer mellom 11O og 925 kg/km²/år. Data fra Sverige og Finland har samme størrelsesorden. P-avrenningen ligger i stor grad mellom 2 og 6 kg/km²/år i norske undersøkelser. Avrenning av N og P fra myr antas å være større enn fra produktiv skog. I tilførselsmoddellen TEOTIL er det antatt at avrenningen fra produktiv skog og fra annen utmark er like. Avrenningen viser en stor sesongvariasjon med minimum om sommeren og maksima vår og høst. Både avvirkning av skogen, grøfting og gjødsling øker avrenningen av N og P. Ved flatehogst øker N og P avrenningen til det mangedobbelte. Antall undersøkelser er lavt og tallene usikre. Et grovt estimat antyder at skogavvirkningen øker den totale N avrenningen fra produktiv skog med mellom 5 og 20 %. Det foreliggende datamaterialet gir ikke grunnlag for å foreslå endringer i avrenningskoeffisientene som anvendes i tilførselsmodellen TEOTIL.