Tiltaksorientert overvåking av landbruksforurensede vassdrag. Finsalbekken i Hamar kommune i Hedmark. Årsrapport for 1995. (Monitoring of agricultural polluted water-courses. The brook Finsalbekken in Hamar in Hedmark county. Annual report 1995)

Abstract

Programmet for undersøkelsene i Finsalbekken omfattet i 1995 vannkjemi (inklusive beregninger av transport av næringssalter), en biologisk befaringsundersøkelse og registrering av plantevernmiddelrester. De største forurensningseffektene skapes fortsatt av punktkilder slik som kloakkvann fra lekkasjer og evt. overløp i de kommunale ledningssystemene, utsig av kloakk fra enkeltanlegg, jernholdig utsig fra dreneringsrør samt til tider utsig fra gjødselkjellere. De viktigste forurensningskildene i 1995 var kloakk-lekkasjer/overløp i det kommunale ledningsnettet i Øvre Vang og ved Finsal samt jernutsig fra dreneringssystemet ved Greftenmoen. Årstransporten av nitrogen og spesielt fosfor var de høyeste som er registrert siden målingene startet. Dette skyltes først og fremst stor vanntransport i forbindelse med vårflommen i månedsskiftet mai-juni, men også relativt høye konsentrasjoner på denne tiden. Mediankonsentrasjonene av Tot-N og nitrat økte med henholdsvis ca. 40 og ca. 50% i 5-årsperioden 1991-95, mens mediankonsentrasjonen av Tot-P ble redusert med ca. 30%. De biologiske registreringene viste at Finsalbekken var markert til sterkt forurenset ved Øvre Vang, moderat forurenset i den nedre delen, og lite til moderat forurenset på de øvrige strekningene. Det ble påvist rester av ugrasmidlene MCPA og Diklorprop i Finsalbekken i konsentrasjoner som oversteg foreløpige normer gitt av Folkehelsa (SIFT). De påviste plantevernmidlene er av de mindre giftige for akvatiske organismer, og skadelige effekter av disse er lite sannsynlig med de konsentrasjonene som ble registrert. De biologiske observasjonene bekreftet dette.