STORWARTZ-PROSJEKTET Dokumentasjon av gruvedriftens påvirkning av miljøet. Del II Biologiske undersøkelser i Hittervassdraget (The Storwartz-project. Part 2: Biological investigations in the river Hitterelva)

Abstract

Det er i årene 1994-1995 utført en undersøkelse av biologiske forhold i Hitterdalsvassdraget. Hensikten har vært å påvise eventuelle effekter på fisk, bunndyr og plankton fra tidligere drift ved Storwartz gruver. Resultatene viste at det var en betydelig større fiskebestand i referanselokaliteten Store Hittersjøen enn i de nedenforliggende innsjøene Djupsjøen, Stikkilen og Hittersjøen. Store Hittersjøen hadde også en større spredning i arter (sik, harr, ørret, røye, lake og ørekyt), mens siken var fullstendig dominerende i Djupsjøen. Det var klare effekter av Cu-belastning på sik i Djupsjøen. Konsentrasjonene av metaller i fiskefilet var imidlertid under alle beskrevne grenseverdier for bruk til mat. Bunndyr, plante- og dyreplankton var såvel i mengde som i antall arter fattigere i Djupsjøen og de nedenforliggende innsjøene enn i Store Hittersjøen. Også på elvestrekningene hadde såvel bunndyr som fisk et mindre artsmangfold nedenfor Djupsjøen enn ovenfor. Disse forskjellene kan forklares med effekter av gruveforurensningen. Ved utløp av Djupsjøen forekommer metallene kobber, sink og kadmium i slike konsentrasjoner (middel 29, 123 og 0,21 µg/l (henholdvis) at det må forventes redusert forekomst av visse arter og organismegrupper i større eller mindre grad fra Djupsjøen og nedover vassdraget. Det er her snakk om direkte gifteffekter og indirekte effekter ved redusert næringstilbud (fisk). Kobber er sannsynlig det metallet som har størst betydning i sammenhengen.