Prøvningssammenligning for kvikksølv i vann 1996. (Intercomparison for mercury in water 1966)

Abstract

I januar - februar 1996 ble det gjennomført en prøvningssammenligning for bestemmelse av kvikksølv i vann, både i syntetiske løsninger og i naturlige ferskvanns- og sjøvannsprøver, tilsatt kjente mengder av en kvikksølvløsning. Deltakere var laboratorier fra Danmark, Finland og Norge. 46 laboratorier bestemte kvikksølv med sin egen rutinemetode, som i de aller fleste tilfeller var kalddamp atomabsorpsjon. Omtrent to tredjedeler av laboratoriene benyttet direkte bestemmelse, mens knapt en fjerdedel benyttet oppkonsentrering med gullfelle. Blant alle disse benyttet omtrent halvparten tinnklorid som reduksjonsmiddel, mens den andre halvparten benyttet natriumborhydrid. De beste resultater ble oppnådd med de mest følsomme metodene: gullfelleteknikk og atomfluorescens. Bare seks av laboratoriene oppnådde akseptable resultater for alle tre prøveparene. De sanne verdier ble definert som medianverdien av de rapporterte resultater, og akseptansegrensene ble definert som sann verdi+-20. Denne grensen kan virke streng for de laboratorier som hadde de høyeste deteksjonsgrensene. Det er relativt få laboratorier som kan bestemme kvikksølv med tilstrekkelig presisjon og nøyaktighet ved de laveste konsentrasjonene. Generelt er det relativt mange laboratorier som har systematisk avvikende resultater, 56% av resultatparene var akseptable ved ca 1 µg/l, 38% ved 0.1 - 0.2 µg/l og bare 22 % ved 0.03 - 0.05 µg/l.